BRUSETKOLLENS BARNE- OG UNGDOMSKONFERANSE EN INNERTIER  

bilde viser to unge gutter lekeslåss

En gang i året drar mellom åtte og ti ungdommer sammen med fire-fem ansatte på Brusetkollen på barne-og ungdomskonferanse. Det er en intern samling for brukermedvirkning, som sprang ut fra en idé som skulle vise seg å bli gull verdt for alle.

– Brukermedvirkning er noe av det viktigste som har skjedd i barnevernet i nyere tid, sier avdelingsleder Pål Iversen. – Det blir tatt veldig på alvor hos oss. Da vi introduserte barne- og ungdomskonferansen for litt over ti år siden hadde vi ingen anelse om at dette skulle bli skikkelig magi, fortsetter han entusiastisk.

– Det er jo flere metoder for brukermedvirkning. Blant annet må ungdommene svare på brukerundersøkelser både fra BUF-etat og fra oss som fagkonsulent Sanam Cecilie Henriksen sender ut. – Og vi har et tilbud om et sluttintervju, en samtale om hvordan det har vært å være her.

 

DIREKTE INNFLYTELSE

– Dette er en metode, understreker Sanam, og Brusetkollen ser ikke på konferansen som noe istedenfor andre metoder, men som et tillegg til. Den viktigste formen for brukermedvirkning skjer uansett i det daglige mellom beboere, ansatte og fosterforeldre.

Da BUK kom i stand oppdaget de at det å brukermedvirke i trygge rammer med mennesker beboerne stoler på, gav helt andre svar enn de som kommer fram gjennom en brukerundersøkelse på et skjema. Der er mange av ungdommen opptatt av å svare «riktig».

Konferansen bringer en annen dimensjon inn i brukermedvirkningen, går i dybden og åpner for et større og mer helhetlig perspektiv. BUK gir muligheter til å mene noe om institusjonstilbudet i sin helhet, og til å påvirke det i hverdagen.

 

DEN VIKTIGE NYANSERINGEN

Pål utdyper:

– Her får vi en direkte involvering fra alle parter. Og svarene på spørsmålene blir mye mer nyansert. Et eksempel kan være temaet medleverturnus. Stiller du spørsmålet om de ansatte på institusjonen bør være lenger på jobb om gangen på et skjema, vil mange si ja til det.

Man svarer gjerne raskt og rett ut fra følelsene sine. Da ville konklusjonen fort kunne bli at medleverturnus er bra. På konferansen drøfter vi dette nærmere. Og det kommer fram flere ting, som for eksempel at dersom en ansatt skal være lenger til stede, vil det automatisk bety at den ansatte også blir lenger borte. Mange flere sider av en sak kommer fram i lyset, og blir mer utdypet.

Brusetkollen bruker alltid tid og ressurser på en grundig forberedelse av BUK. Når alt er klart, bærer det av sted til en leid fin hytte i to døgn. Prosessen i forkant er lang og omfattende.

– Det overordnede målet er at deltakerne skal kunne brukermedvirke, dette er ikke bare en hvilken som helst hyttetur, men som hovedmålet er for all aktivisering: mestring.
Deltakelse på konferansen handler også om at ungdommene skal ha utbytte av det, og sitte igjen med en god opplevelse.  Alle har muligheter til å delta. Vi informerer og inviterer, og man kan takke ja eller nei til å bli med.

 

RO OG FOKUS OG DEN LEGENDARISKE SKOGBINGOEN

Gjennom dialog kommer man i fellesskap fram til hvem som skal delta. Ingen skal oppleve at de blir med på noe som er vanskelig for dem. To av ungdommene skal sitte i arbeidsgruppen og bli med i planleggingen og utviklingen av temaene og spørsmålene som konferansen skal omhandle.

Et kriterium er at de som deltar kun skal representere seg selv. Deltakelsen er basert på frivillighet og egenutbytte. Alle deltakere skal kunne ha med seg en trygg voksen, dersom de ønsker det.

– I rekrutteringen og planleggingen har vi en åpenhet om hvilke forventninger vi har til deltakerne, og hva vi skal bruke det de kommer med til. Dette er et arbeid vi holder på med over lang tid i forveien. Det er viktig for oss å reise bort for å få ro og et annet fokus. Vi leier en hytte med god standard, og har økter hvor vi jobber og økter hvor vi leker, spiller spill, er ute i naturen, klatrer i trærne, lager mat sammen.

Ungdommene gir uttrykk for at de setter stor pris på å se personalet i en annen setting. De første årene hadde vi bare en overnatting. Men så utvidet vi til to døgn, for det skjer mye på dag to. Vi er opptatt av at alle sammen skal ha det bra. Det er fint å oppleve at vi kan dele og at andre deler. Noen er usikre og trenger motivasjon, og det er greit å trekke seg litt unna også.

– På hver konferanse arrangerer vi den legendariske fjordbingoen, som vi startet med da vi leide hytte ved sjøen. Nå har det blitt til den legendariske skogbingoen. Vi spiller bingo med ordentlig hjul og kule, det er en skikkelig icebreaker. Premiene varierer. Et år var det en grønn Borat badedrakt. Men jeg hadde ikke ventet at vinneren kom iført den til frokosten dagen etter, ler Pål.

 

KONKRETE RESULTATER

Hva er det egentlig ungdommene undrer seg over før de kommer til Brusetkollen? Noen temaer er gjengangere, som hva er en trygg voksen, og hvordan er det å bo med andre ungdommer?

De store spørsmålene jobbes med i plenum og i grupper. Her kommer det fram mange ting som er nyttig for miljøpersonalet i sitt daglige arbeid både på institusjon og i fosterhjemmene:

– Vi ser mange konkrete resultater i miljøterapien i etterkant av konferansene, men også andre steder, som på hjemmesiden vår. Der har vi en seksjon som omhandler hva barn som skal bo i institusjon kan forvente seg, og hvordan det ser ut der.

Dette er et resultat av arbeid som har blitt gjort på ungdomskonferansen. Deltakerne ønsket bilder av avdelingene og rommene, for at ungdommene kan danne seg et bilde av stedet de skulle flytte til, forteller Pål.

– Det som kommer fram blir delt på personalmøtet i etterkant, og med de øvrige ungdommene som ikke er med på konferansen. I arbeidsgruppa blir vi enige om hva vi skal ta med tilbake og presentere fra arbeidet vårt, skyter Sanam inn.

– Vi kjører lydopptak, refererer samtaler, lager videoer, og plakater med utsagn og bilder fra konferansen som vi henger opp i storstua etterpå. Sanam reiser også rundt og deler erfaringene med de ulike avdelingene i etterkant.

 

EKSTERNE FOREDRAG

Brusetkollens barne-og ungdomskonferanse har fått ringvirkninger også utenfor institusjonen.  De har blitt invitert og holdt foredrag for BUF-etat, på ideelt barnevernsforum sitt årlige seminar med aktuelle aktører innen barnevernet, og på årsmøtet for FO (fagorganisasjonen).

– Ungdommene er med når vi holder foredragene om konferansen. Alt er tuftet på samarbeid. De ansatte lager presentasjonen, og ungdommene fremfører. Vi står der på likefot.

Enkelte år er også ungdom i ettervern og barn fra skoleordningen med på konferansen.

– Ettervernsdeltakerne en viktig ressurs. De er eldre og har erfaring fra livet etter å ha bodd på Brusetkollen. Og barna fra Brusetkollen skole har gjerne andre innfallsvinkler enn de andre brukerne, som hva skal jeg bli, hvordan kan jeg konsentrere meg bedre.

Nå er det to år siden konferansen kunne avholdes. Årets vil gå av stabelen kommende helg, og hovedtemaet er fokus på det å bo med andre.

 

UNGDOMMENS KLOKE ORD

Paal og Sanam er enige om at det alltid kommer veldig mange kloke ting fra ungdommene:

«Jeg takker for at det er satt opp en så fin tur. Hytta er dritfin, og folka her… Jeg synes vi er modige her da, for det er ikke lett å dele det man virkelig føler. Jeg tenker at man må være komfortabel for å kunne være ærlig».

«Etter konferansen i fjor var det lettere for meg å bo på Haugboveien. Jeg gav voksne og ungdommer litt flere sjanser».

«Jeg synes det var tøft at andre turte å si ting som ikke var bra også, og at det var helt greit»!

«Jeg følte at vi var litt mer på samme nivå, ungdommene og de voksne».

«En perfekt plass å bo er et sted der en føler seg ønsket, og hvor det ikke er noe stress».

«Den beste hjelpen jeg kan få er at de voksne har tro på meg».

Sitater fra Hva husker du fra din første dag?:

«Følelsen var litt som å være i en barnehage og bli levert av mammaen din, og så dro hun, og så var du der og prøvde å bli kjent og gjøre det beste ut av det».

«Jeg synes det var skummelt, var engstelig, jeg turte ikke si det vennene mine før det hadde gått 2 – 3 måneder, og folk spurte om mamma ikke klarte å ta vare på meg, det er jo ikke alltid det som er grunnen.
Noen ganger er det jo fordi man kanskje bare trenger litt ekstra».