DET VERDIFULLE ETTERVERNET

bildet viser en dame med rød topp

Ingenting kan erstatte det kompasset du skulle hatt i oppveksten. For å finne ut av terrenget, av retninger, valg, veier og vurderinger. Det kompasset foreldre og foresatte ideelt sett burde være for sine barn. Men ikke alle har fått det kompasset. Eller hatt muligheten til å lære seg å bruke kompass i det hele tatt. Å navigere i verden er relativt krevende for noen og enhver. Men for enkelte er det ekstra utfordrende. Hvis ingen har fortalt deg om himmelretningene, solens gang, om natt og dag, og hvor nord er, hvordan skal du da finne det?

Tine E. Sveen er assisterende institusjonssjef ved Brusetkollen, og arbeider med nettopp dette, på ettervernsavdelingen Sophie. Her har hun vært i over 16 år, og på Brusetkollen i andre avdelinger siden 1991.

DEN VANSKELIGE OVERGANGEN

– Bakgrunnen for oppstarten av avdeling Sophie i 2006 var dette: At det ikke eksisterte noen tilbud til ungdommene når de flyttet ut som 18-åringer. Vi hadde ingen organisert ettervernsordning da. Jeg var opptatt av hvordan vi skulle ivareta ungdommene våre på en best mulig måte. Vi hadde fokus på de barna som var her, og det opptok meg veldig å ta vare på dem. Dette er en veldig sårbar fase for en hvilken som helst ungdom, men de som har bodd her eller vært i barnevernets omsorg er gjerne ekstra utsatt.

Å flytte for seg selv og gå over i et voksenliv er utfordrende. Det er ofte en brå overgang for ungdommen. Forventninger og ansvar blir mye større.

TILLIT OG TILGJENGELIGHET

 Ettervern er en veldig spesiell måte å jobbe på i forhold til å arbeide på andre avdelinger her. Vi har ikke kontortid og avdelingen er ikke stor. Vi er to personer på heltid, og gir ettervern når ungdommene trenger det. Nøkkelen ligger i tilgjengelighet og fleksibilitet. Et eksempel er de ungdommene som er på skole hele dagen. For dem er vi tilgjengelige på ettermiddag og på telefon. Det er ikke like lett mange andre steder innenfor barneverntjenesten. Den fleksibiliteten er gull verdt. Noen trenger å snakke med en voksen når kvelden kommer. Vi har hatt ungdommer her som sier: Jeg trenger ikke folk på dagtid, for da er det lyst. Men jeg trenger det på kvelden, i helger. Og av og til når høytider nærmer seg.

En annen styrke vi har er den relasjonen vi har opparbeidet, ofte gjennom lang tid. Det kan vi bruke i oppfølgingen, både i forhold til det å opprettholde gode relasjoner og i forhold til å bryte relasjoner.

Brusetkollen er for mange unge en paraply. Vi som jobber med ettervern blir framsnakka, og det stoler de på. Vi er jo på samme område, de har sett oss, og de har en grunnleggende tillit til oss i utgangspunktet.

SKREDDERSYR INDIVIDUELLE OPPLEGG

Tine forteller videre at mange ønsker å klare seg selv, noe som er målet på sikt.

– Men så kan særkontakten tilby oss, og avklare noen forventninger. Vi skisserer tilbudene vi har på avdeling Sophie, og vi skreddersydd opplegg for hver ungdom. Alle er forskjellige og har behov for ulike ting. Jeg pleier å si at hvis du trenger en skje er det dumt å gi deg en kniv. Det er jo ikke mitt liv. Vi tar alltid utgangspunkt i hva den enkelte trenger. Vi skal veilede og hjelpe dem til å lære å leve sine liv. Det ligger så mye jobb og energi i de foregående årene, og i overgangen til voksenlivet møter man så mye forskjellig som man ikke vet noe om. Da er det avgjørende å ha noen voksne å lene seg på. Og Brusetkollen er kontinuitetsbæreren, vi kan være de voksne der for dem, og hjelpe og støtte dem. Et godt ettervern sørger for at hver enkelt får en ordentlig oppfølging.

HEIA HEIA

Tine beskriver at dagtilbud er noe ettervernet prøver å tilrettelegge for.

– Vi heier på dem! Uansett hva de måtte velge. Ikke alle skal studere, men hva det er den enkelte kan mestre er noe av det vi må finne ut av sammen.  Vi jobber etter mål og mestring. Ungdommer har ofte store forventninger til seg selv, og tror andre har det til seg også. Vi må sammen finne ut hva den enkelte er god på. Vi forsøker i størst mulig grad å hjelpe dem med å komme seg gjennom videregående skole i først omgang. Vi hjelper dem med lekser, og vi hanker inn lærere og hjelper dem å finne andre som kan støtte dem i denne prosessen.

ERFARINGSBANK OG GODE LØSNINGER

Tine snakker om at de stadig er på leit etter gode løsninger. En utfordring oppstår gjerne når ungdommen skal flytte for seg selv og leie hybel eller finne annen bolig. Da støtter ettervernet opp i den grad ungdommen ønsker det. Alle de fire ungdomsavdelingene på Brusetkollen har egne hybler i kjelleren, der det foregår hybeltrening. Og ettervernet kan være med i en overgangsfase fra hybel til selvstendig.

– Våre unge leier hybler selv på det åpne markedet. Da står de friere. Det tar tid å finne hybler som har en viss standard. Det er en del av læringen. Vi forbereder dem på at dette kan være en vanskelig prosess.

– Poenget er at de skal ha lært noe til neste gang de skal ut på leiemarkedet selv om de kanskje ikke får det første bostedet de hadde håpet på. Vi hjelper dem til å øve opp erfaringsbanken sin.

De unge imponerer meg ofte. Selv om det har vært trøblete på mange måter så får de det til: Skaffer seg jobber, fikser livet sitt. Jeg er blir veldig stolt av dem når de finner det riktige dagtilbudet for seg. Og også når de bryter et løp, og for eksempel sier nei til en høyskoleplass de ikke trives med. At de tar ansvar og slutter der fordi det ikke passet dem.

DET LANGE PERSPEKTIVET

– Man må finne ut hva som er aller aller best for seg. Vi driver mye med heing i ettervernet, og mener og sier ofte ting som: Du er mer enn bra nok der du er nå. Det er kult at du gjør det du gjør og trives med det. Det å kunne stå opp om morgenen og tenke at ja, jeg har det bra.

Mange av våre har mistet mye av skolegangen sin, og drar det med seg i bagasjen sin. Vi har ikke så mye fokus på det men mer på løsninger, selv om vi også driver med bearbeiding.

I ettervernet jobbes det med framtida i et langtidsperspektiv: Hvordan vil du ha det eller være som 30-åring eller 35-åring. En stor andel av barnevernsbarn havner som unge uføre. Vårt mål er å hjelpe dem til å mestre hverdagen sin og slippe det.

Vi prøver å være det kompasset som foreldre er. Å få dem til å reflektere over hva du får gjort noe med og hva du ikke kan gjøre noe med, og gjøre det beste ut av det.

Barneverntjenesten kan også drive med ettervern, men de har kanskje mindre kapasitet. Brusetkollen har helt andre muligheter og en helt annen fleksibilitet, med helger, kvelder og turnuser. Og ikke minst med den relasjonen ettervernsmedarbeiderne gjerne har til ungdommen fra før.  Vi har voksne som er kontinutetsbærere, som Lisbeth Eskedal som har vært på avdeling Sophie siden 2008, og jeg som har vært der siden oppstart i 2006.

Fra januar i fjor (2021) er aldersgrensen for rett til ettervern utvidet fra 23 til 25 år. Det er en seier for ettervernet og en stor hjelp for mange i ettervernsfasen.

OMSORG ER IKKE TIMEBASERT

– Min største utfordring er å få fram viktigheten av at ettervern tar tid. Siden dette ofte dreier seg om midlene til barnevernet, blir avtalene gjerne korte. Mens jeg ønsker meg heller langsiktige avtaler som kan sies opp, for ungdommen trenger forutsigbarhet. Faglig sett synes jeg det er utfordrende at ungdommer må sitte i møter med barnevernet og forsvare seg i forhold til hvor mange timer i uka de har behov for. Det er da ingen som spør sønnen din om hvor mange timer han trenger moren eller faren sin vel?

Men det går i faser, innimellom smiler livet, og det holder med en sms fra oss. Så har vi andre igjen som sliter mye, som ikke mestrer og ikke får til og føler seg deprimerte. Det skal vi hjelpe dem med. De vet at det er noen der. Jeg synes de fortjener det. Vi prøver å være en fallskjerm for dem slik at ikke landingen blir så hard. Noen ganger tryner de, men de må ha egne erfaringer på det. Det er jo læring i det også. Det er vesentlig at de får den hjelp og støtte som de trenger, men vi må gjøre ungdommene selvhjulpne og ikke avhengige.

DET SKAL ALLTID VÆRE NOEN HER

Siden vi bare er to på avdelingen med noen som trår til ved behov innimellom, er det ganske sårbart. Det skal alltid være noen her for ungdommen.

Min kollega Lisbeth er utrolig dyktig. Vi er direkte og ærlige begge to, støtter hverandre og har veldig takhøyde i kommunikasjonen. Vi sitter med ansvaret, og har avveininger hele tiden i forhold til hva som er til det beste for dette individuelle barnet akkurat her og nå. Ettervern er jo veldig person- og relasjonsavhengig. Og vi har et såpass godt tilbud her fordi Brusetkollen forstår viktigheten av ettervern og ønsker å prioritere det.

Og det er mange solskinnshistorier, de må vi ikke glemme. Vi har noen mantraer som vi gjentar flere ganger daglig:

Håp, løsninger, mestring, glad i, stolt over, tid og HEIA! avslutter en meget dedikert Tine.