TIL OSS – barna:
Noen av oss fikk en dårlig start, utdelt noen dårlige kort, noen streker i regningen eller fikk oppleve urett. Vi har dette til felles. Ett hemmelig fellesskap som er tabubelagt og forbindes med følelser av skam. Noen av oss gjorde flid i motstand, andre tok imot det «vedtaket» kunne tilby. Vedtak høres strengt ut, men var vel i de fleste tilfeller muligens en nødvendighet? Fordi vi fortjente bedre enn det vi kom ifra. Selv om vi ikke så det da. Vi hadde to valg – å godta det, eller å kjempe imot.
Jeg tok motvillig imot vedtaket og opplevde Haugboveien. Avdelingen for ungdom. Ett skremmende sted med mye høylytt ungdom og mange personligheter å forholde seg til. Voksne som barn. Mye nytt, mye skremmende, frustrerende, men mye spennende! Dramatiske jenter som kranglet om klær. Mye bråk for en rolig sjel som hadde tapt mye. Rutiner, regler og oppmerksomhet.
Jeg opplevde å bli sett, lyttet til og respektert. Jeg opplevde rammer som til tider jeg synes var strenge, men var glad for å for første gang være en del av ett fellesskap. Vi var her alle for å finne gode veier å gå, for å få omsorg og bli sett. Frihet og ungt ansvar var ett tema. Jeg lærte verdien av å snakke om dårlige valg og opplevelser. Å dele det med noen. Rammene skal gjøre det trygt og godt. Legge til rette en god start før voksenlivet.
Under oppholdet mitt så traff jeg ikke bare fine voksne, som jeg også har kontakt med den dag idag, men opplevde å finne en annen ungdom som muligens var mer rebelsk i å akseptere vårt nye hjem, men han gjorde institusjonen til ett hjem. Han og de voksne gjorde så jeg gledet meg til å komme tilbake etter permisjon i helgene.
Endelig en bror å bo med! Jeg hadde en som hadde ryggen min, en jeg kunne snakke med, gråte til, diskutere med og le høylytt med. En som jeg tvang til å hver kveld si god natt og at vi måtte klemme før vi gikk hvert til vårt rom. Innerst inne var dette en provisorisk seremoni for å takke hver dag for at jeg hadde endelig ett søsken. For tiden vi var der sammen så var jeg ikke alene mot verden. Vi var to!
Jeg ser tilbake på tiden og ser verdien av rammer, å få og gi oppmerksomhet, lærte at en klapp på skulderen eller en klem går langt. Jeg lærte også at følelsen av mestring er noe jeg setter umåtelig stor pris på og er en drivkraft den dag idag.
TIL OSS – de voksne
Å ha en jobb er noe alle trenger, men å jobbe som omsorgspersoner er medfødt og en livsstil. Du lærer ikke å gi omsorg, dette er noe i dere.
Dere kjører oss på skolen, holder rundt oss når vi gråter, behandler og snakker til oss som mennesker. Lytter, utsetter familielivet for oss eller tar med tanker om oss hjem, diskuterer løsninger med kollegaer, tenker utenfor boksen. Hvordan hjelpe? Dere kjemper for oss og framtiden vår når vi ikke orker det selv eller ser løsninger.. ei heller skal vi behøve å tenke på disse. Vi skal bruke tiden til å ta tilbake barndommen vår og være nettopp det – barn!
Takk for at dere ikke gir dere når vi ikke er på vårt beste. Takk for at dere forstår frustrasjon, sinne, tristhet og glede, samt hva som ligger bak også når vi ikke forstår alle følelsene selv. Takk for at dere ikke gir dere og diskuterer våre mindre bra valg med oss. Får oss til å reflektere! Takk for at dere får oss til å se en sak fra flere sider. Takk for at dere forstår vi knytter oss til noen av dere mer enn andre. Takk for at dere ikke tar det personlig.
Det blir sikkert noen søvnløse netter. Men takk! Takk for at dere ser oss, lytter og kjemper for oss. Takk for at vi har voksne vi kan stole på og ikke bare er ett saksnummer for. Takk for humor, å lære å se små gleder, bilturer, høylytt synging i bilen i feil toneart, badminton, hoppe på trampoliner, dugnad, handling av klær/sminke, kino, å lære å lage tomatsuppe med nye vrier, øvelses kjøring, hjelp med lekser, å se på teater, å gå på ishockey kamp, å holde på hemmeligheter, å gi gode råd, en varm klem og at dere ser oss i øynene med ett smil.
Takk for at dere er dere og ikke gir oss opp. Takk for trygghet, takk for omsorg og takk for at dere er en evig heiagjeng.
Fra oss som kanskje ikke er vant til å bli sett, snakket til eller klemt så betyr dere alt.
Gratulerer med 100 års drift
