EVIGHETEN I HVER SOMMER  

bildet viser sandslott

 

Det var solnedgang

Det var latter det var sang

Det var sommerfri

Det var sjø og magi

 

– sang Postgirobygget for første gang i 1996. Den har blitt en klassiker, og ingen sommer går uten at man hører den – og synger med.

 Like sikkert som det er at sola snur i desember og lyset langsomt vender tilbake fra sin vinterreise, er det at de barna som bor i fosterhjem og er tilknyttet avdeling Satellitten på Brusetkollen reiser på tur til sommerparadiset  Jegertunet i Risør.

 

BARNAS TALERØR

– Da avdeling Satellitten ble etablert for over tyve år siden, bar vi med oss et spørsmål, forteller avdelingsleder Pål Iversen: Hvordan få til at konsulentene som veileder fosterhjemmene til enhver tid skal holde seg oppdatert på barna og hvordan det fungerer i hjemmet, for å sikre at de veileder på riktig nivå. Et vesentlig aspekt ved denne avdelingen er at konsulentene skal være barnas talerør i fosterhjemmene.

– Hva om vi lager en sommertur som alle barna drar på sammen med konsulentene. Og ikke som en avlastning for fosterhjemmene, men som en eksklusiv tur for konsulenter og barn for å sørge for en god og trygg relasjonstilknytning, og for å gi barna en fin opplevelse. Den idéen skulle vise seg å bli til gull. Konsulentene på Satellitten kjenner alle barna godt, og kan veilede samtlige. Og slik har det blitt nettopp mye takket være denne turen.

bildet viser sjø og hav med båt

TRYGT OG GODT

 – Det første året var vi i Tvedestrand. Året etter dro vi til Jegertunet hotell hvor vi leide hytte, og senere også rom på hotellet. Det skulle være en trygg tur for barna. De yngste kunne få ha med seg fostermor eller fosterfar hvis de følte seg utrygge. Men det har vist seg å ikke være nødvendig, fordi de kjenner konsulentene så godt og er trygge på dem.

Det er naturlig nok utfordrende å dra med så mange barn og unge med såpass store individuelle behov for tilrettelegging og utviklingsstøtte. Satellitten er jo for de barna som trenger forsterkede familiehjem, som ikke profitterer på en plassering i institusjon, men som heller ikke kan bo i tradisjonelle fosterhjem.

 

PERLER PÅ EN SNOR – AKKURAT SOM I FJOR

– En av nøklene til suksessen bak disse årlige sommerturene, er at vi legger opp turen helt likt hvert år. Vi drar til det samme stedet, bor i de samme hyttene og gjør de samme aktivitetene, og vi spiser tilnærmet likt den samme maten, fortsetter Pål lattermildt. Barna og ungdommene foreslår aldri noe annet selv om vi spør. Den eneste endringen kan være hvilke dager vi gjør hva. Og det kommer helst an på været, egentlig.

– Det hele foregår slik: I god tid før turen skal gå av stabelen mottar barna en invitasjon fra avdeling Satellitten. Her får de praktiske råd om hva de skal huske å pakke med seg, de får vite litt om aktivitetene, som de er forberedt på og forventer at de skal gjøre.

Turen går fra lørdag til lørdag. Alle møter første lørdagen på Brusetkollen der de blir innlosjert i biler og minibusser, alene eller sammen med andre, alt etter behov. Noen vil kanskje helst sitte sammen med flere, mens andre vil være alene sammen med en voksen.

Så suser vi av sted nedover til det blide Sørlandet med spill og ting konsulentene har pakket på forhånd.

Etter at vi har innlosjert oss på hytter og rom griller vi middagen på Jegertunets utegrill.

Dagen etterpå benyttes til bading i bassengene – et innendørs på hyttene og et utendørs ved hotellet, og tennis.

 

Det var deg og det var meg

Det var minner som aldri vil dø

Det var evighet

Og en sol som farga himmelen rød

 

På et tidspunkt ble Jegertunet kjøpt av et par, Ingunn og Espen, som også var fosterforeldre og eide en privat hytte i området. Vi blir så godt tatt imot av dem, og de tilrettelegger utrolig bra for barna når vi kommer. På søndagen disker de opp med middag for oss i hotellets restaurant. Båten vi bruker leier vi også av dem. Aktivitetene legges opp etter værmeldingen. Er værgudene vennlige, kjører vi båten ut til Lille Danmark, en koselig øy utenfor Risør, på mandagen. Vi koser oss og bader og kjører mer båt og fisker.

bildet viser to menn i sjlen men blå himmel

 

 

ØKSEKAST OG SKOGSBINGO

 Tirsdag drar vi gjerne til Dyreparken i Kristiansand. Og innom Badeland i samme sveiven.

Onsdag eller torsdag er det tid for Camp Skarvann – en fantastisk skogscamp ved vannene utenfor Øysang. Her driver vi med pil og bue-skyting, øksekast, stand up padling og kanopadling hele dagen. Denne kvelden avsluttes gjerne med den legendariske skogsbingoen, med tilrettelagte premier og ordentlig bingoutstyr der vi leser opp tallene på ekte bingovis.

Vi bruker mye brettspill. Og sjakk. Og vi spiller fotball selvfølgelig. Vi setter garn og krabbeteiner, og griller fisken vi får.

 

NÅR DE STØRSTE TAR VARE PÅ DE MINSTE

 

 Mauren

 Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv

kanskje?

 

                        – Inger Hagerup, (Fra Så rart, 1971).

 

– En av dagene er satt av til å være i Portør, med sine flotte svaberg som vi både bader og fisker i fra. I begynnelsen tenkte vi at det kanskje ville bli en utfordring for de eldste ungdommene å tilbringe så mye tid sammen med de yngste, men det viste seg ikke skulle stemme. Så en dag reiser vi med fergen over til Kragerø og spiser middag der. Da har vi alltid en tanke om å dele gruppen inn i yngre og eldre barn, men det ender som regel med at alle vil være sammen likevel!

Det er imponerende å se at de eldste, som selv har hatt tøffe tak med grenser og andre utfordringer, er så flinke med de yngre barna. Alle sammen er sammen uansett om man er ni eller atten! Og alle vil være med så lenge de kan. På den siste sommerturen var det tre med førerkort og en med egen bil som kjørte dit.

Denne turen er så utrolig viktig for disse barna. Alle sammen gleder seg like mye hvert år til dette. Vi har opplevd ungdommer som har vært med, og som etter at de er ute av Brusetkollen reiser til samme sted på egenhånd.

 

Og kanskje en dag vi sees igjen

Vi stopper og prater og du blir med meg hjem

Så ser vi med tiden hva som skjer

Mens vi tenker tilbake på minner og ler

 

ENTUSIASME, GLEDE OG SYNERGIEFFEKTER

Jeg skal ikke legge skjul på at det som regel blir sene kvelder. Når de voksne kommer hjem er de gjerne utslitt, men på en god måte. Alle ønsker å være med på disse turene, for vi ser hvor bra det er for barna. Også må jeg få skryte litt av kollegaene mine. For å lykkes med sommerturen har vi med oss voksne som er glad i jobben sin. Det er entusiastiske mennesker med godt humør, stå på-evne og smittende begeistring. Så det blir en helt fantastisk tur hver eneste gang. Vi tar masse bilder gjennom hele uka, som vi trykker opp i bokform som barna får i julegave, den er viktig for dem.

Konsulentene får en spesiell posisjon, som går begge veier – både dem for barna og barna for dem. Det er noe spesielt som skjer i akkurat denne sammenhengen, der det skapes sterke bånd.  Fosterforeldrene opplever også at konsulentene er så oppdatert at de ser det samme som dem. Og det kan gå andre veien: Konsulentene får også snappet opp en del ting som kanskje ikke alltid fosterforeldrene får tak i. Så det er synergieffekter bare ved å være sammen på den måten. Vi er der på samme premisser på en måte, der det viktigste er å hygge seg og at alle sammen har det bra. I og med at barna er med år etter år, kan vi snakke om tidligere turer og dra veksler på det, noe som også er gull verdt, avslutter Pål, som i likhet med mange andre, allerede gleder seg til neste sommertur.