Marita Vidhammer er husansvarlig på Brusetkollens avdeling Haugboveien. Hit kommer ungdommer som av ulike årsaker trenger å bo et annet sted enn hjemme for en kortere eller lengre periode. Ungdommene som kommer hit får hjelp til å skape seg en god hverdag å være i. Marita er såkalt «fredet». Det betyr at hun ikke er ansatt som miljøterapeut, og heller ikke har det ansvaret som de har. Maritas ansvar dreier seg om noe av det mest grunnleggende i livet: Mat. Hun jobber stort sett kun på dagtid, og sørger for smakfulle og regelmessige måltider i huset.
– Jeg har ansvar for både for innkjøp og laging av mat, forteller hun. Og jeg trives veldig godt her, med alle ungdommene. Ingen dager er like. Det er veldig variert. Ingenting er satt. Innimellom er ungdommene med ut og handler, eller hjelper til på kjøkkenet. Men i og med at jeg jobber på dagtid, er flere av ungdommene på skole eller i praksis.
Hun opplever det som veldig fint å ikke ha de oppgavene som miljøarbeiderne har:
– Jeg slipper å sette grenser, og ungdommen respekterer denne fredingen. De får en annen type respekt kanskje. Det er et privilegium, og det er lett å bli «populær» som kokk og husansvarlig.
FRA BAKERI TIL BARNEVERN
Marita har gått på kokk- og servitørskolen, og har mangeårig bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet forskjellige steder: Geilo, Sandvika, Hamar. Men da hun selv fikk barn, begynte hun å jobbe deltid i et bakeri, hotellbransjen opererte med arbeidstider som ikke så lett lot seg kombinere med små barn. Og nettopp erfaringen fra bakeriet skulle komme godt med da hun byttet jobb.
Marita startet ved Brusetkollen for fjorten år siden, og siden har hun vært her. Hennes spesialitet er kakebaking og avskjedsmiddager, der hun tryller frem fargerike fristelser med sterk personlig vri.
Det høres kanskje dramatisk ut, men er egentlig en fest. Hver gang en av ungdommene er ferdig med oppholdet i Haugboveien, og skal flytte ut, markeres det med en middag og en spesiell kake. Ungdommene kan bestille akkurat det de ønsker seg til denne anledningen, og kaka er kronen på verket.
NÅR ØNSKER BLIR OPPFYLT
– Ungdommene er jo med og bestemmer menyer i hverdagen også, men avskjedsmiddagen er i særklasse, forteller hun videre.
– Det er en så fin setting. Særkontaktene holder en tale, og ungdommene kan få lov til å ønske seg hva som helst! Og det er det mange som gjør. Det blir helt individuelle løsninger. Så har du de som ikke vet helt hva de ønsker seg. En jente her, for eksempel, visste liksom ikke hva hun ville ha å pynte kaken med. Så hun utfordret meg til å lage en kake som minnet om henne og hennes egenskaper. Så det ble en ordentlig skattekistekake fylt med egenskaper hun hadde. Hun var glad i å strikke, og fotball, og hun likte å pynte seg, så kaken hadde strikkepinner, sminkeveske, en fotball, sushi, og en liten blender, med en isbit. For hun laget ofte smoothie. Jeg laget også en ekstra muffinskjolekake, joda, etter to år kjente jeg henne godt.
Jeg spør hver og en og lytter til hva de ønsker seg. De får akkurat det de vil, og hvis de ikke vet, prøver jeg å lage noe som treffer dem og som jeg vet de liker. Det blir veldig personlig.
Jeg lager også bursdagskaker. Du vet, det er flere som aldri har fått en egen bursdagskake i hele sitt liv…
Det er givende og kjekt å bli kjent med alle her. Å se utviklingen og hvordan det går med dem, hvordan de blir… Jeg håper alle føler seg sett. Mange er veldig takknemlige for mat, det å få middag hver dag.
10 SLAG TIL JUL – MINST
Mot jul baker Marita ti slag. Det er pepperkakehus og pepperkaker, julemenn, havreflarn, potetmelstopper, dumlesnitter, Drammenskake, sjokoladetopper, konfekt, valnøttfudge, mandel med knekk, oreokuler, sjokoladekuler, bountykuler og karameller), kransekakestenger dyppet i sjokolade. Og cookies.
– Vi må alltid ha cookies. Nå er alt klart, og mye ligger i fryseren med lapp på: Ikke rør … ennå…
Dette er en tradisjon vi har hvert år. Ungdommene får gjerne være med om de har skolefri for eksempel. Vi er egentlig fire husmødre rundt på bruket, så vi baker sammen på enkelte bakedager, resten baker jeg selv. Og vi som er husansvarlige kan melde oss på kurs om vi vil. Jeg har vært på konditorkurs, Tine-kurs, et kurs for tradisjonell mat. Og vi er på matmesser rundt omkring, mest for inspirasjonens skyld. Brusetkollen er et supert sted å arbeide. Jeg er veldig glad i kollegaene mine her og føler at de støtter meg i ett og alt.
MANGE GRYTER I SVING
– Mat er viktig. Det er ikke medisin, men for enkelte diagnoser er mat ekstra viktig i forhold til å få riktig mat, og det igjen handler ofte om å lage mat helt fra bunnen av. Da får man i seg det man trenger. Det er mye trygghet i mat, og trygghet i rutinene rundt måltider. Det hender også at vi har ungdommer med utfordringer rundt det med mat. Da lager jeg tilpassede menyer til de det gjelder.
– Ja, det er ofte mange gryter i sving da, ler hun.
Marita bidrar og hjelper til der hun kan, men forteller at det ikke er ønskelig å blande roller.
– Miljøterapeutene og særkontaktene har sine roller, jeg har min. Denne jobben er mer givende enn utfordrende. Selv om enkelte dager er tyngre enn andre da. Det har ofte med stemningen på huset å gjøre, alle har jo tunge dager innimellom. Men stort sett går det bra.
