Torhild Staver Lagerqvist er fagkonsulent på deltid med tilholdssted på avdeling Satellitten ved Brusetkollen. Resten av tiden jobber hun som spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Men hun har vært knyttet til Brusetkollen helt siden 2011, med blant annet veiledning og oppfølging av fosterhjemmene.
– Den gangen jobbet jeg i en barneverntjeneste som hadde samarbeid med Brusetkollen. Jeg var på utkikk etter en ettervernsmulighet for en ungdom som trengte det, og så at institusjonen hadde en ledig stilling. Siden har jeg vært her.
FAGFORMIDLING I FOKUS
Torhild er utdannet klinisk barnevernspedagog og familieterapeut, med en videreutdanning i veiledning. Hun er en FO-godkjent profesjonsveileder. Hun har alltid vært opptatt av å holde seg faglig oppdatert og ikke minst synliggjøre den faglige oppdateringen på Brusetkollen.
– Vi burde fronte den gode jobben som gjøres her i mye større grad. Jeg ønsket å drive mer med fagformidling og faglig oppfølging, både internt og eksternt. Min kollega Sanam og jeg tok initiativ til å holde foredrag selv, noe som ble godt mottatt av de ansatte. Vi har også holdt noen foredrag ute på skolene til noen av beboerne. Det funker bra.
NÅR DU SELV ER VERKTØYET
Brusetkollen har alltid vært opptatt av veiledning. Men det har vært mye saksrettet veiledning opp gjennom. Den type veiledning jeg gir er mer profesjons- og prosessrettet. Det er viktig å ha et rom for det.
– Man blir følelsesmessig berørt i en slik jobb, og det er helt vesentlig at man får opplæring i, og kunnskap om hvorfor, og hvordan man kan håndtere det.
Du må jobbe med det verktøyet du er som miljøterapeut. Å snakke om følelser og istandsette miljøterapeutene til å mestre jobben sin, og ikke minst holde i jobben sin. Og at de har trua på at de er det viktigste verktøyet for de barna og ungdommene som bor på Brusetkollen. Det vesentlige i denne typen veiledning er det å jobbe med evnen til refleksivitet og mentalisering. Skal du jobbe her må du vite noe om stress og belastning. Man må hensynta det folk har med seg, og utvikle evnen til å se bak atferden og uttrykket. Vi må holde nysgjerrigheten oppe, og snu pilen litt tilbake til en selv. I denne jobben må man av og til motarbeide det som i en normal sammenheng ville være naturlige reflekser. I tillegg man må ikke være redd for å gjøre feil. Det er viktig lærdom for de som bor her også.
A SOFT FRONT WITH A STRONG BACK
Torhild siterer gjerne Brené Browns mantra «A soft front & a strong back», for å beskrive noe av det man ønsker å få til i det daglige arbeidet.
– Du må stå i arbeidet med barna og ungdommene, foresatte, barneverntjenesten, lærere, skolen, kollegaene og andre samarbeidspartnere. Vi prøver å holde denne faglige nerven oppe, nettopp for å sikre en sterk rygg.
Er man sterk i ryggen, blir man mer robust, og kan samtidig møte andre med en mykere front. Å være ydmyk er en viktig egenskap.
FRA SPISSKOMPETANSE TIL HANDLINGSKOMPETANSE
Brusetkollen har alltid hatt høyt fokus på opplæring, men det er først etter at fagstaben ble etablert at det er blitt en tydeligere retning på det. Fagstaben ledes av Tine, assisterende institusjonssjef, og der sitter fagkonsulentene og psykologen på Brusetkollen. Det har blitt mer fokus på å hjelpe miljøterapeutene til å bli i stand til å ta imot barna og ungdommene, for bildet har blitt så mye mer komplekst. Torhild forteller om planlegging både på kort og lang sikt. På Brusetkollen har de en årlig oversiktlig plan for opplæring som er implementert i årshjulet for alt arbeid på institusjonen. Det er satt i system for at det ikke skal forsvinne i hverdagen. Strukturen og rutinene skal sikre både den ansatte og de som bor her.
– Nå har vi snakket en del om 2024, og hva vi skal fokusere videre på. Jeg står for grunnopplæringen i traumesensitiv tilnærming, under overskriften “Den stolte og robuste miljøterapeuten”. Men vi har mange temaer, og ønsker om mer kompetanse i forhold til ulike utfordringer. Her er det lav terskel for å innhente ekstern kompetanse for å håndtere tilleggsproblematikk, som for eksempel selvskading og rusproblematikk. Vi er i et spisskompetansemiljø. Samtidig skal vi holde på vår faglige vurdering og integritet. Det kommer tydelig fram i institusjonsplanen. Et annet eksempel på faginput ved Brusetkollen er ukentlige samlinger for ansatte under fanen «Trygghet og sikkerhet».
Vi har en fagfordypningsgruppe, TBO (traumebevisst omsorg) som jobber videre med caser og oppdatering på hva som er nytt i feltet. Vi utvikler, utvider og fornyer oss. I denne gruppa sitter en psykolog, fagkonsulenter, en eller to miljøarbeidere fra hver avdeling, og jeg. Som miljøterapeut får man slik muligheten til å være med og lære mer.
GULLET I MIKROØYEBLIKKENE
Da Torhild ble opplæringsansvarlig gjorde hun en kartlegging av traumekompetanse blant de ansatte, for å få et bilde av situasjonen og dermed mulighet for å spisse undervisningen mer. Utgangspunktet ble tydeligere, og et middel til hvordan anvende dette i form av ferdighetstrening og handlingskompetanse, noe som også er viktig for arbeidsmiljøet. Det kjennes trygt å bli faglig ivaretatt. Alle som deltar på kurs bringer lærdommen med seg tilbake til sin avdeling og det faglige fellesskapet.
Min egen erfaring fra jeg var nyansatt her i 2011 handlet mye om å skjønne at vi er forskjellige, og bruke de individuelle styrkene vi har. Å kunne stole på at det jeg har med meg funker som miljøterapeut, dette er jo ikke en jobb du kan lese deg til. Å være så transparent og ekte som mulig er viktig. Vi gjør feil, dummer oss ut, og bommer på ting vi også. Vi er mennesker, og det å feile er menneskelig. Vi feiler og bidrar til brudd i relasjoner til andre 70 % av tiden. Men, det er i reparasjonen etterpå kraften til utvikling og læring skjer. Her ligger gullet. Det er i mikroøyeblikkene det skjer, og vi må holde dem oppe for hverandre, og se utviklingen i de små stundene. Vi skal bære relasjonen for mennesker som i utgangspunktet ikke har noe som helst grunn til å stole på voksne, og deres relasjonelle erfaringer er ikke de beste. Vi har et ekstra ansvar for det, og det må aldri bli målenheten på om jobben vår er vellykket eller ei.
Å ha fått til en bevegelse og se en utvikling er det som er utrolig kult med denne jobben.
Vi har nå en målgruppe som har blitt ganske vid. Man må skjerme og skille mye mer enn før, og det er mitt inntrykk at det har blitt mer krevende. Alle vi som jobber i relasjonssensitive yrker er ekstra utsatt for emosjonell slitasje, for man er så involvert. Det kan bli belastende i lengden, derfor er fokus på hjelperen og veiledning viktig. Veiledningen skal bidra til å ruste seg og sikre det verktøyet miljøterapeuten er. Har du det bra på jobb, smitter det over på de rundt deg.
Vi har både et kollektivt og individuelt ansvar for å passe på oss selv og hverandre. Jeg går selv til egen ekstern veileder, nettopp for å ivareta dette, og sikre at jeg kan opprettholde min rolle som faglig og profesjonell støtte til mine kollegaer.
Nå skal vi i gang med å etablere et SMARTrom, som er et sansemotorisk behandlingsrom. Der vi vil kunne jobbe med sansemotorisk terapi for barna og ungdommene på Brusetkollen. Det er noe med å hele tiden utvide den verktøykassen vi har som er spennende. Vi må aldri slutte å stille spørsmål, og undre oss. I det momentet vi slutter å være nysgjerrige på hverandre og ungdommene, blir man lett sementert.
Jeg er veldig glad for å ha fått komme tilbake og jobbe med veiledning og opplæring her. Verdigrunnlaget til Brusetkollen resonnerer sterkt med meg. Jeg føler at jeg har en luksusposisjon, rett inne i fagmiljøet. Og det er ekstra fint å være i det kliniske miljøet på Brusetkollen med de barn og unge vi har her og kjempegode kollegaer. Og forhåpentligvis får de noe tilbake ved tilgang på min kompetanse.
