Når Paal skal beskrive hvordan det jobbes med arbeidsmiljø, tillit i personalgruppa og miljøet generelt på avdeling Satelitten spesielt og på Brusetkollen generelt bruker han gjerne to metaforer: Leirbålet og totempælen.
STYRKEN I Å VÆRE FLERE
– Vi må gå litt tilbake i tid, cirka 25 år, da vi begynte å se på hvordan vi kunne utforme dette området som handler om fosterhjem. Vi skulle bygge opp denne avdelingen og begynte med å se nærmere på hvordan dette området i barnevernet fungerte ulike steder. Det første vi la merke til, var hvor lite helhetlig det virket, og hvor «alene» dette feltet var i sin sammenheng. Det ble arrangert noen samlinger enkelte steder, men praksisen var veldig ulik fra sted til sted. Og påfallende var det, at de fleste som jobbet i dette feltet gav uttrykk for at det var et svært selvstendig arbeid. Og det er jo nettopp det det aller helst ikke skal være. Dette er nemlig et arbeid vi bør være flere om!
Vi tenkte grundig gjennom hva det var vi ønsket, hva vi kunne gjøre annerledes for at dette skulle bli bra. Noe av det første vi kom på var å skape et arbeidsmiljø blant fosterhjemmene. Og det var ikke bare, bare, for mange fosterforeldre jobbet mye for seg selv på forskjellige arenaer. Vi så innover i eget system, kanskje skal det se litt mer slik ut? Som de avdelingene vi allerede hadde, og vi prøvde å organisere dem litt likt som det med aktiviteter, møter, videreutdanning og så videre, for at fosterforeldre skulle få de samme mulighetene som de andre miljøarbeiderne våre.
Men dette tok tid, og hverken leirbålet eller totempælen var oppe i frontallappene våre den gangen. Men det har vokst frem gjennom mange år. Hvordan fikk vi det til? Hva er egentlig et leirbål? Og hva er en totempæl?
FORTROLIGHETEN RUNDT BÅLET
Rundt leirbålet sitter man i en krets. Alle kan se hverandre. Og man sitter der over tid. Det går gjerne flere timer, kvelden faller på, det blir mørkt, men bålet holdes vedlike og både lyser og varmer. Og det fortelles historier.
– Et sentralt begrep som kommer inn her er tillit. Et annet er stolthet over den jobben man gjør. Vi har greid å skape en arbeidsplass hvor fosterhjemmene har tillit til hverandre, er stolte av sine kollegaer, og stolte over det de får til. Ved å koble oss tettere sammen fikk vi denne uventede effekten. Vi fikk frem en gjeng som identifiserte seg lett med våre kjerneverdier: barnet først og den trygge miljøarbeideren.
FOSTERFORELDRENES STORE ENGASJEMENT
Jeg vil si at vi har en fosterhjemsomsorg som innehar kvalitet. Vi har fosterhjem som er redelige og respektfulle. De skaper gode løsninger, viser et enormt engasjement og bidrar til et godt arbeidsmiljø ved å ta vare på hverandre, også i motgang. Alt vi gjør har jo en konsekvens. Det er viktig å våge å være uenige og utfordre hverandre. Fosterhjemmene tok stort ansvar for egen utvikling og læring. Og de ble trygge på lik linje med miljøterapeutene. Vi var pionerer på dette området på denne tiden, og vi fikk et godt omdømme. Dette er en av grunnene til at vi har blitt hentet inn til for eksempel Danmark for å holde foredrag om disse temaene i fosterhjemsarbeidet.
Og dette gjelder naturligvis ikke bare for fosterhjemmene. Det gjelder alle avdelingene på Brusetkollen: Man må føle mestring, man må oppleve å bli sett og ivaretatt, både menneskelig og faglig. Å være i dette arbeidsmiljøet vil si at vi er med på et lag, og det vi gjør er et lagarbeid.
DEN SKJØRE TILLITEN
Så tilbake til leirbålet og totempælen:
– Tillit et mye større ord enn man tror. Det må være tillit mellom de ansatte, mellom ansatte og ledelsen, og de fagpersonene som følger opp fosterhjemmene. Tillit må bygges, men det bygges centimeter for centimeter – og rives ned i meter. Tillit må ivaretas fortløpende. Hvordan skaper vi den? Tillit er bunnplanken i et godt arbeidsmiljø og også avgjørende overfor oppdragsgiverne våre. Tillit skapes ved å våge å være åpne med hverandre. At vi greier å stole på hverandre, at vi er komfortable med å være synlige for hverandre, men at vi også våger å vise våre svakere sider uten filter. Vi må være ærlige også på feil og mangler.
AUTENTISKE OG DØNN ÆRLIGE
Underveis ble det tydelig: At vi må øve på å mestre konflikter. Få er gode på dette. Men medarbeidere som stoler på hverandre blir mindre redde for det. Et eksempel på å bli bedre på dette kan skje gjennom gruppeveiledning. Vi er i bunn og grunn ganske konfliktskye alle sammen. Men det gjelder å beholde et godt kollegialt forhold selv om vi er uenige. Vi gjennomfører omsorg. Og det er helt grunnleggende at det er transparent, at man ikke spiller roller. Det er dette leirbålet handler om: autentiske personer i alle ledd, ledere, fagkonsulenter og fosterforeldre. Vi må stå sammen og kunne være trygge på hverandre. Mange tenker kanskje på at de ikke er faglærte, men kjenner at de må stole på seg selv og sine egne vurderinger. De har en forpliktelse til det oppdraget de har, de engasjerer seg i dialoger, og er lojale overfor Brusetkollens kjerneverdier. De viser omsorg også overfor kollegaer, og de holder hverandre ansvarlig. De hjelper hverandre i hverdagen og gir anerkjennelse og ros. Men ros må oppleves som ekte; det må være sant og redelig det du sier. Det er viktig å være konkret. Tilbakemeldinger og ros må knyttes opp mot det vi faktisk gjør.
Når vi sitter rundt et bål er vi alle innunder den samme stjernehimmelen, vi kan være ærlig på livet, alle ser hverandre, vi har en nærhet til den varmen inne i midten, og man kan kjenne at det man faktisk gjør sammen er unikt og bra. Vi trives sammen. Det kjennes bra å glede seg over hva kollegaen din har fått til.
Så til totempælen: Den bruker jeg som et bilde på noe som man går sammen om å støtte opp om. Den består av de elementene og verdiene man er enige om å forsterke som for eksempel tillit, kvaliteter, bevaring av en kultur. Alle historiene, erfaringen og kunnskapen sitter i totempælen. Og glørne i bålet må pustes på, næres og holdes vedlike, akkurat som tilliten.
HUMOR OG GJENFORTELLING
Det er noen kjerneelementer som må være til stede for å få til dette: Vi må ha et godt innslag av humor i det vi gjør, og de gode historiene bør fortelles igjen og igjen. En totempæl bygges, et leirbål holdes vedlike. Ved å gjenfortelle historiene er man med på å bygge opp både leirbålet og totemen. Kultur er et skjørt produkt som ikke tåler altfor stor utskiftning av personale. Vi har bygget et godt arbeidsmiljø med folk som er stabile over lang tid. Samhørigheten er så viktig og en god motstandskraft mot det utfordrende i det daglige krevende omsorgsarbeidet som vi prøver å utføre.
RELASJONER, SÅRBARHET OG KOMPENSASJON
Det er forsket mye på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø. Er det utleiehytter, kaffe latte eller medlemskap på treningssenter? Faktum er at det viktigste for et godt arbeidsmiljø er at de ansatte har en reell påvirkningsmulighet på egen arbeidssituasjon, at man føler at faktisk er med på å utvikle det man prøver å få til.
Vi er enige om at den beste omsorgen kan gis i en familie … mange trenger ofte vedvarende tilpasninger rundt seg i lang tid, ofte i flere år. Noen må være tøffe nok i deres liv til å finne den beste tilpasningen til enhver tid for det individuelle barnet eller ungdommen. Her kan man i beste fall få til mye, få dyptgripende erfaringer på viktige mestringsarenaer i livet. Det er en stor misforståelse å tro at noen er «reparert». Det skjer aldri i livet, ikke for noen av oss. Mye handler om relasjoner og sårbarhet. Omsorgssvikt kan ikke repareres, men kompenseres. Jeg har lært utrolig mye på disse 25 årene, jeg har klippetro på dette arbeidet, og ville aldri byttet bort jobben min!
