– Brusetkollen har gitt et tilbud til barn, ungdom og deres familier i over 100 år. Da opprettelsen av Ideelt barnvernsforum ble en realitet, var det helt naturlig for Brusetkollen å være delaktig fra start av, sier institusjonssjef Elin Flatebø.
Brusetkollen er fortsatt et ivrig medlem i samarbeidsforumet og ser nytten – Sammen er vi sterkere.
Ideelt Barnevernsforum er et landsdekkende samarbeidsforum med 21 ideelle organisasjoner på medlemslisten. Forumet startet opp i 2009, og på nettsiden deres kan vi lese følgende:
Ideelle virksomheter har historisk sett alltid vært forløpere og viktige premissleverandører for utvikling av det velferdssamfunn vi har i dag. Driften er basert på prinsippet ”non-profitt”, hvor eventuelle overskudd på driften tilbakeføres i sin helhet til virksomheten (det ideelle formål). Det tas ikke utbytte hverken av enkeltpersoner eller eiere. Ideelle virksomheter har primært et sosialt formål. Dvs. et arbeid for å avhjelpe sosiale behov i samfunnet og/eller bestemte grupper. Like viktig er det å representere et kritisk korrektiv ovenfor myndighetene i form av å inneha en uavhengig og selvstendig rolle.
Asbjørn Sagstad var en av initiativtakerne ved oppstart, har vært med siden, sitter i IB’s arbeidsutvalg og jobber til daglig i stiftelsen CRUX. Han vil her fortelle litt om bakgrunnen for dannelsen av IB og hva de jobber med.
– Bakteppet for opprettelsen av forumet kan kort oppsummeres slik: I 2004 skjedde det en forvaltningsreform i barnevernet som innebar at staten overtok ansvaret for det som hadde vært fylkeskommunale barneverntjenester. På det tidspunktet hadde ideelle organisasjoner driftsavtaler med fylkeskommunene knyttet til drift av barnevernsinstitusjoner, avtaler som ga et trygt og forutsigbart driftsgrunnlag. Med reformen ble driftsavtalene overført fra fylkeskommunene til staten ved Bufdir/Bufetat. Riksrevisjonen mente at daværende avtaler var i strid med lov om offentlige anskaffelser. Det resulterte i at avtalene ble sagt opp, anbudsregimet ble innført og de ideelle ble kastet ut i konkurranser med den store usikkerheten dette skapte. Reformen ble en reell trussel mot et fortsatt ideelt innslag på barnevernfeltet. Som svar på dette samlet de ideelle seg, og nettverket Ideelt Barneversforum (IB) ble etablert.
NÅR BARNA BLIR ANBUDSUTSATT
– Først etablerte vi et nettverk regionalt i Hordaland/Rogaland, men allerede etter et år ble IB et landsomfattende interessefellesskap. Opprinnelig var de ideelt baserte barneverntjenestene tett innvevd i fylkeskommunenes arbeid. Tjenestene fra de ideelle ble regnet som en integrert del av det samlede tilbudet og relasjonen var preget av gjensidighet og samarbeid med barnas behov i sentrum. Da staten overtok og tjenestene til de ideelle ble anbudsutsatt, gjorde det noe med relasjonen til offentlig oppdragsgiver. Ideelle ble ikke lenger samarbeidspartnere men betegnet som leverandører. Man snakket mer og mer om barnevern som et marked, og «barn på anbud» ble et begrep i det offentlige ordskiftet. Samarbeid om fag- og tjenesteutvikling ble erstattet av konkurranse- og markedstenkning og økonomiske hensyn fikk raskt forrang foran barnas behov.
BARNA I SENTRUM – UTEN PROFITT
– IB kan betegnes som en grasrotbevegelse der grunnpillaren er uttrykt i slagordet Med barna i sentrum – uten profitt! Barneverntjenester er 100% offentlig finansiert, og en av våre grunnleggende velferdstjenester. Å forvalte fellesskapets ressurser innebærer et stort ansvar. Midler bevilget til barnevern bør uavkortet komme barna og tjenestene til gode og ikke gå til å bygge opp private formuer.
Ideelle har bare ett mål for sin virksomhet: å tilby tjenester av høy kvalitet til det beste for barna helt uten fortjenestemotiv. Barnas behov er styrende eller «Barna først» som Brusetkollen så riktig uttrykker det. Her ligger selve drivkraften og de ideelles eksistensberettigelse. Med anbudsinnføringen ble ideelle brått konkurrenter med de slagsidene dette har hatt og fortsatt har for tjenestene, de ansatte, samfunnet og til syvende og sist for barna. Det fratok dem både stabilitet og forutsigbarhet. Med etableringen av IB ble det skapt en felles mulighet og samlende kraft blant de ideelle for å minne både myndigheter og andre beslutningstakere og opinion om samfunnsoppdraget og hvem barneverntjenestene er til for.
– Vi vet jo at samarbeid, samhandling og deling av kompetanse og erfaring er kvalitetsfremmende og det som best kan imøtekomme barnas behov, ikke å sitte på hver sin tue og hegne om egne forretningshemmeligheter. Ressurser man egentlig skulle brukt på å utvikle gode tjenester, har gått med til å administrere et voksende anbudsbyråkrati.
ÅRLIG KONFERANSE
En gang i året arrangeres IB-konferansen over to dager hvor alle medlemsorganisasjonene inviteres. I tillegg inviteres oppdragsgivere, samarbeidspartnere på feltet, statsråden og representanter fra Stortinget. Konferansen har utviklet seg til å bli en viktig møteplass for det ideelt basert barnevernet med sine rundt 150 deltakere, og er et viktig kontaktpunkt mellom de ideelle og myndighetene, både de faglige og politiske.
– Dag to av konferansen har et rent faglig fokus der aktuelle faglige temaområder og problemstillinger drøftes som berører de tjenesteområdene hvor ideelle opererer.
IB har utviklet jevnlig kontakt med eksterne aktører, blir invitert med i utvalg og arbeidsgrupper som myndighetene oppretter, og er blitt en fast høringsinstans. De senere årene har IB stilt på de årlige budsjetthøringene som familie- og kulturkomiteen på Stortinget inviterer til. På denne måten kan IB løfte inn synspunkter og problemstillinger på vegne av de ideelle, og slik være røst for dem tjenestene er til for.
Asbjørn forteller videre at det er etablert undernettverk av IB, ett for de ideelle sentrene for foreldre og barn, ett for de av medlemsorganisasjonene som driver fosterhjemsvirksomhet og nå nylig et nettverk for de som driver barnevernsinstitusjoner. Nettverkene møtes to til tre ganger i året, i hovedsak digitalt, og representer en arena for informasjons- og erfaringsutveksling og for å drøfte felles problemstillinger.
– I en situasjon preget av konkurranse, blir IB på denne måten litt «kjerringa mot strømmen» ved at vi legger til rette for samarbeid og erfaringsdeling. Vi informerer hverandre for å inspirere, hjelpe og støtte hverandre som et ideelt fellesskap, og prøver å holde samtalen om de ideelles utgangspunkt og motivasjon levende.
MANGFOLD OG PÅVIRKNINGSAKTØR
IB representerer et stort mangfold gjennom sine 21 medlemsorganisasjoner bestående av både små virksomheter og store landsdekkende organisasjoner.
– Foruten IB har vi to andre viktige aktører som representerer ideelle på barnevernområdet, arbeidsgiverorganisasjonene Virke og Abelia. Vi har ulike roller og litt ulikt utsiktspunkt, men samarbeider tett og utfyller hverandre.
IB har og utviklet et godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene representert ved Fellesorganisasjonen og Fagforbundet og brukerorganisasjonen Landsforeningen for barnevernsbarn. Sammen kan vi være en påvirkningskraft for gode barneverntjenester uten fortjenestemotiv og for tjenester hvor barnas behov blir styrende.
– Ideelle organisasjoner befinner seg mellom stat og marked. Man kan forenklet si at ideelles lojalitet går til barna og deres behov, forankret i formålet, kommersielle aktørers lojalitet til eierne, og statens lojalitet til lovverket og systemet.
