Tine Mejlbo Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog, med doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun er en av landets fremste eksperter på kosthold, og jobber både som forsker, forfatter og formidler. I februar holdt hun foredrag på en av fagdagene til Brusetkollen. Vi tar en prat tidlig en morgen, mens Tine er på vei til jobb.
Hun forteller om de mange sidene ved mat og kosthold, som man kommer i berøring med når målgruppen er beboere og ansatte ved en barnevernsinstitusjon. Det finnes ingen landsdekkende forskning som har undersøkt kostholdet til barn som bor i institusjon sammenlignet med barn som bor sammen med familie eller andre foresatte. Det er derimot svært godt dokumentert at kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og kan ha stor betydning for fysisk og psykisk helse. Vi vet også at barn og unge som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller misbruk er en sårbar gruppe med økt risiko for å bruke mat for å håndtere emosjoner. Dette er sammenhenger som kanskje blir synligere på et sted som Brusetkollen, som har den daglige omsorgen for utsatte og sårbare barn og unge. Hun forteller at det en tydelig sammenheng mellom det som mange barn som har vært utsatt for omsorgssvikt opplever, og deres forhold til mat og måltider.
MAT SOM KOMPENSASJON OG KONTROLL
– Barn som kommer fra hjem med manglende omsorg, har ofte økt risiko for emosjonell spising. De har kanskje opplevd manglende rutiner i forhold til regelmessighet, med tomme kjøleskap, manglende måltider, eller lang tid mellom hvert måltid. Traumatiserte barn kompenserer ofte ubevisst for dette, og det kan gi seg mange ulike utslag. Vi ser en økt forekomst av spiseforstyrrelser som tvangsspising, anoreksi, bulimi og det som kalles uspesifikke spiseforstyrrelser. Nå som påsken er over, tenker kanskje mange av oss at vi har spist litt for mye snop. Det er normalt. Men hvis du ikke klarer å konsentrere deg om andre ting, hvis tanker om mat går utover livskvaliteten din, da først kan vi snakke om en ubalanse. Hamstring er også en ganske vanlig taktikk for utsatte barn: å gjemme mat under senga for eksempel, som en motvekt til det å ikke ha mat.
Tine forteller videre at mat er en tilsynelatende effektiv måte å kontrollere både seg selv, sine følelser og omverdenen på. Hun utdyper:
– Mange lager seg tvangsmessige rutiner for å veie opp de rutinene de aldri fikk. Man bruker mat for å få kontroll på noe annet. Anoreksi for eksempel, kan bidra til å døyve vonde følelser, det blir nesten som en rus, som demper følelsestrykket og undertrykker traumene fordi noe annet (anoreksien) overtar. Spiseforstyrrelser har mye til felles med selvskading. Det samme gjelder overdreven trening. Overfokuset blir en «hvilepute» for de ubearbeidede følelsene som ligger under. Og overgangen fra det vi ser som normalt til det blir noe sykelig er relativt glidende.
LURE MATVALG LETTERE TILGJENGELIG
– Hva tenker du kan bidra til å møte disse utfordringene?
– Mat handler om så mye mer enn det å tilføre kroppen næringsstoffer. Måltidsstruktur og matglede er minst like viktig for god helse og livskvalitet. Det viktig å knytte måltidene til noe annet og mer enn ernæring. Å lage hyggelige måltider sammen eller for noen andre, kan være relasjonsbyggende og gi en følelse av mestring, som igjen bidrar til mange helsegevinster.
Når det gjelder fokus på et ernæringsmessig gunstig kosthold, er jeg er opptatt av å sette søkelys på det vi skal gjøre mer av, fremfor det vi skal gjøre mindre av. Et positivt fokus fremfor advarsler og skremselspropaganda virker mye mer motiverende. Jeg er opptatt av at vi skal skape helsefremmende matmiljø, som gjør det enklere å gjøre gode matvalg. Helt konkret er det viktig å gjør de gode valgene innbydende og fristende! Man spiser dobbelt så mye frukt dersom den er oppskåret og vakkert dandert, og ved å handle inn og sette frem mye frukt og grønt og heller «gjemme» brus og søtsaker litt unna blir det lettere å gjøre gode valg i hverdagen.
Tidligere hadde vi hadde gratis frukt og grønt på alle ungdomsskoler i Norge. I forkant av oppstart av denne ordningen, undersøkte man på noen pilotskoler hvordan gratis frukt og grønt påvirket ungdommenes spisevaner. Resultatene i disse studiene var svært spennende, man så nemlig at de ungdommene som fikk utdelt gratis frukt og grønt ikke bare spiste mer frukt og grønt sammenlignet med ungdommene i kontrollgruppa som ikke fikk gratis frukt og grønt, men de spiste også mindre godteri og snacks. Resultatene i disse studiene underbygger at det å gjøre sunne matvarer mer tilgjengelig har en positiv effekt på ungdommers kosthold. Det er jo summen av flere gode kostholdsvalg som gir helsegevinst. Vi kan legge til rette for det, for eksempel ved å sørge for at tilgjengeligheten av sunne fristelser øker. Det er viktigere å «dytte» folk forsiktig i riktig retning, enn å snakke og formane. Akkurat det å gjøre mer og snakke mindre er ekstra viktig på institusjon, så ikke maten problematiseres.
Jeg synes ikke man skal snakke om mat under måltider uansett, bortsett fra at man selvfølgelig gjerne kan si at noe smakte godt og takke de som har laget maten. Men det å kommentere hva andre spiser, er en stygg uvane. Man velger selv hva man vil spise, og det kan oppleves ganske invaderende hvis andre kommenterer det man spiser eller hvordan man spiser. I tillegg syns jeg at alt prat om sunt og usunt egentlig er dritkjedelig. Jeg er også av den oppfatning at det er bra at vi som er forbilder, statuerer at det å kose seg innimellom er bra, spis sjokolade med glede og ikke dårlig samvittighet.
HVA DU GJØR ER VIKTIGERE ENN HVA DU SIER
Tine beskriver videre at de hovedutfordringen vi ser i forhold til ungdom sitt kosthold også gjelder befolkningen generelt:
– Vi spiser for lite grønnsaker og fiber, og for mye sukker og junk. Dette er en gjenganger. Til tross for at vi har fått økt kunnskap om kosthold og ernæring, så er det mange som oppgir at de er forvirret. Er brød og poteter egentlig sunt eller burde vi redusere inntaket? Det er så mye motstridende informasjon, og mye informasjon fra influensere og bloggere som slett ikke er fagpersoner. Jeg skjønner godt at ungdommer i dag blir både forvirret og lei. Dette underbygger at det er viktig at vi voksne snakker med barn og ungdom om mat og helse «før internett gjør det».
Som ansatt på en barnevernsinstitusjon er man et utrolig viktig forbilde. Det er en annerledes arbeidsplass, man blir en rollemodell, og det viktigste er ikke hva man sier, men hva man gjør. Det hjelper ikke å fraråde ungdommene å drikke energidrikker dersom man drikker det selv.
Grensesetting, også i forhold til mat, kan være ekstra vanskelig på institusjon, siden man må balansere det å ivareta barnets beste med barnets mulighet til medbestemmelse. Det er lurt å ikke mase om grønnsaker, men heller sørge for at det befinner seg på matbordet. Det er lett å gå fella med å synes synd på, og da er det fort gjort å bruke mat som trøst og omsorg. Det er vesentlig å ikke sette mat i direkte relasjon til trøst for det som er vanskelig. Dette er en subtil grense som er viktig å ha i bakhodet. «Kom skal vi kose oss med en is eller en sjokolade» kan være en enkel løsning på kort sikt. Vi vet at sukker, salt og fett fører til utskillelse av dopamin og gir rask stimuli av belønningssenteret i hjernen vår, men vi vet jo alle at det å bruke mat som trøst på sikt kan bidra til et uheldig forhold til mat.
– Barn og unge skal ikke bare vedlikeholde kroppen, men også utvikle og bygge kroppen, fortsetter Tine. Dette gjør at maten har ekstra stor innvirkning på helsa til barn og unge. Maten er byggesteinene for alle cellene våre. Ansatte på institusjon kan bidra til å gi beboerne best mulig forutsetning for god helse og kognitiv utvikling.
KUNNSKAP OM SAMMENHENGER EN GYLLEN NØKKEL
– God kunnskap hos de ansatte er en viktig motvekt til alt som serveres på sosiale medier. Med økt kunnskap kan man gjøre viktige tilpasninger i hverdagskostholdet. La meg illustrere dette ved et eksempel, sier Tine:
– Undersøkelser viser at én av ti jenter i Norge har jernmangel. Siden jenter har menstruasjon og større jerntap har de nemlig dobbelt så høyt jernbehov som gutta. De vanligste symptomene ved jernmangel er at man blir sliten, trøtt, og ukonsentrert, og vedvarende jernmangel kan gå utover kognitiv utvikling og påvirker immunforsvaret. Dersom man har påvist mangel kan man ta jerntilskudd, men dette er egentlig bare brannslukking. Nøkkelen til å forebygge problemet er kunnskap om hva maten inneholder og hva som påvirker opptaket av de ulike næringsstoffene, som sammenhengen mellom C-vitamin og jernopptak. Kornvarer inneholder mye jern, men opptaket av jern er lavt. Ved å spise noe med C-vitamin til kornproduktet vil man mer enn doble jernopptaket. I praksis vil et lite glass appelsinjuice ved siden av en grov brødskive med ost eller noen ringer paprika på toppen av osten, doble jernopptaket.
MOTE KONTRA NATURVITENSKAP
– Blant jenter har det i de senere årene blitt trendy å kutte vanlig melk og heller drikke havremelk og soyamelk. Men dette er rett og slett mote og støttes ikke i naturvitenskapen. Barn og unge skal bygge skjelettet, de må få i seg nok kalsium, som vi finner mye av i melk, ost og yoghurt. Havremelk og soyamelk derimot inneholder ironisk nok ikke kalsium. I hvert fall ikke naturlig, men det må legges til at en del melke-erstatninger er tilsatt kalsium. Dette er bare et eksempel på at det ofte er trender og mote og ikke forskning som påvirker våre valg. Andre trender som lav-karbo eller glutenfritt kan også ta helt av og helle mot fanatisme, da minner det mer om religion enn kosthold. Det må for ordens skyld understrekes at det selvfølgelig er viktig å kutte enkelte matvarer dersom man er allergisk eller har en annen sykdom som gjør at man må unngå matvaren.
Det generelle kostholdmønsteret spiller en rolle. Skal du ta vekk noe, så fjern det med lite eller null næringsverdi: colaen, smågodtet og energidrikkene. Det har jo blitt mote å ta bort mye av det som egentlig er sunt, og det har blitt mye ekstremisme i kostholdet. Tanken om hva som er sunt og usunt har tatt av, og grenser hos mange til en spiseforstyrret adferd. Jeg savner litt sunt bondevett!
Markedsføringen av ulike kosttilskudd som skal gi «vidundereffekter» er et annet eksempel. Tine understreker at det eneste kosttilskuddet som de fleste har behov for i vinterhalvåret er D-vitamin, siden vi ikke får nok sol til at kroppen selv kan lage D-vitamin i vintermørket. Skal man dekke dagsbehovet for D-vitamin, må man spise cirka 100 gram laks hver dag.
Omega 3 derimot, får vi nok av om vi spiser fet fisk en dag i uka.
ENKLERE ENN DU TROR
Mange tenker kanskje at det er krevende å endre kostholdet. Tine mener at det er mye enklere enn du tror:
– Velg deg ut ett til tre fokusområder, og fortsett å jobbe jevnt og trutt med disse tingene. Dyrk matglede og ha mindre dårlig samvittighet. Pøs på med jevn tilgang til sunne alternativer. Spiser du mer plantebasert, spiser du mindre pølser. Kosthold er spennende. Når du dytter noe inn, dytter du noe annet ut!
Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er basert på grundig vitenskapelig dokumentasjon og er det beste utgangspunktet for planlegging av kostholdet på institusjon.
