«Følelser er vårt samfunns glemte søster» har den danske psykologen Susan Hart uttalt. Hun er kjent for sin pionerrolle innenfor neuroaffektiv utviklingspsykologi, og beskriver den selv som «en teoretisk forståelsesramme for å forstå menneskets personlighetsutvikling, som er utviklet fra en integrasjon av utviklingspsykologi, traumeforskning, tilknytningsteori, hjerneforskning og evolusjonspsykologi.
I år har Brusetkollen fokus på og opplæring i neuroaffektiv analyse (NAA), metoden hun har utviklet, som tar sikte på å hjelpe til å forstå menneskets følelsesmessige, personlighetsmessige og sosiale utvikling, og hvordan vi utvikler mestrings- og selvreguleringskompetanse.
Nylig avholdt Brusetkollen en av sine fagdager, der Svanhild Kvaal, barnevernspedagog og leder av Rena ungdom- og familiesenter, og sertifisert i NAA, holdt foredrag om NAA.
– Hva mener Susan Hart med utsagnet om at det emosjonelle er vår glemte søster?
– Vi kan kanskje se det i sammenheng med hvordan vi i vår kultur og vårt samfunn fokuserer veldig ensidig på spesielt den kognitive utviklingen. Vi har god forståelse på motorisk utvikling, og er opptatt av en stegvis progresjon som omhandler for eksempel at barn skal krabbe før de settes i stand til å løpe. Vi lærer pluss og minus før vi begynner med gangetabellen. Vi forstår at det er utviklingsnivåer som skal tilpasses hjernens modning. Men det som er fasinerende er at vi ikke tenker slik når det kommer til følelsesmessig utvikling.
NAA er en analyse som gjør at vi kommer nærmere en forståelse av hva som skal til for det enkelte barn for å utvikle emosjonell kompetanse, trygghet i ulike situasjoner og regulere følelsene sine. Metoden hjelper oss å finne det vi kaller den nærmeste emosjonelle utviklingssonen, og hvordan vi kan utvikle følelsesmessige styrker og evner.
Susan Hart utforsker hvordan vår utvikling påvirkes allerede i mors liv, av følelsesmessige erfaringer vi gjør oss, og tidlige relasjoner i livet, og hvordan dette former individets evne til å regulere følelser og knytte seg til andre.
Svanhild Kvaal understreker at all utvikling er avhengig av støtte fra andre, og at trygghet er noe av det mest verdifulle vi kan bringe inn i situasjoner:
– Trygghet er underkommunisert, og noe av det viktigste vi kan gi andre. I arbeidet med traumatiserte barn og ungdommer, er det jo også viktig å finne ut hvor vi skal sette inn tiltak. Denne analysemodellen tar sikte på å finne ut hvor mye støtte og trygghet vi trenger for å mestre utfordringer og leve i relasjon med andre, hva og hvor mye som behøves i hvert enkelt tilfelle, og hvordan man kan tilrettelegge intervensjonsplaner utfra den nærmeste følelsesmessige utviklingssonen. Ideelt sett skal støtten være balansert, ikke for lite og ikke for mye. NAA er både praktisk, konkret, effektiv og anvendelig.
HOVEDELEMENTENE SOM NAA BYGGER PÅ
– Kan du fortelle litt om de grunnleggende elementene i neuroaffektiv analyse?
– Analysen starter med energiregulering og avslutter med kronen på verket som er mentalisering. Modellen bruker en systematisk tilnærming som inneholder 15 steg, for å forstå og støtte en persons emosjonelle og relasjonelle utvikling og rettet mot å fremme trygg tilknytning, emosjonell regulering og personlig utvikling.
De første 5 stegene regnes fra og med siste trimester i svangerskapet og de første tre månedene i barnets liv. Denne fasen handler om energiregulering, sansing, inntoning og synkronisering med andre. Dette blir satt ut av spill ved for eksempel omsorgssvikt eller mangelfull emosjonell omsorg.
De neste 5 stegene handler om følelser, opplevelse av fellesskap og tilknytning, og det å søke trøst. Denne fasen regner vi fra barnet er tre måneder og opp til ettårsalderen.
De siste 5 stegene handler om behovsutsettelse, indre dialog og mentalisering, fra 1 år og opp til du er 25 år ifølge Susan Hart. Dette betyr ikke at vi ikke utvikler oss etter vi er 25 år.
Metoden inneholder også elementer som kroppslig, taktil bevissthet, og koblingen til følelser og reaksjoner, affektintegrasjon (hvordan ulike følelser bearbeides og integreres uten at de overvelder personen), selvbevissthet rundt egen identitet, styrker og utfordringer, affektiv inntoning, følelsesmessig regulering, empatiutvikling og mentalisering (evnen til å forstå egne og andres tanker og følelser, og hvordan de påvirker adferd).
Å FINNE FERDIGHETENE
– Med riktig form for trygghet og støtte kan vi utvikle oss hele livet, fortsetter Svanhild Kvaal.
– Noe av det fine med denne analyseformen, er den konkrete tilnærmingen, som handler om observasjon. Kjernen i dette er at vi alle har ulike oppfatninger. Ideelt sett er det fint hvis man har fire personer som kan observere personen i forskjellige situasjoner. Det konkrete og objektive handler om det man ser. Vi er ute etter å finne utviklingsmulighetene, finne ferdighetene og skape riktige forutsetninger for at barnet skal kunne ha og bruke den emosjonelle kompetansen i andre kontekster.
– Et eksempel er dette å synkronisere seg i en sosial sammenheng. Noe kan fungere fint hjemme eller på institusjonen, men samme situasjon fungerer ikke på skolen, eller omvendt. Hva er det som gjør at det blir slik? Dette kartleggingsverktøyet hjelper oss til å finne det punktet, det stedet hvor de klarer seg under gitte forutsetninger. Kanskje er man tryggere rundt enkelte personer enn andre. Da gjelder det å finne ut hva akkurat dette mennesket tilbyr, som skaper den tryggheten. Gjennom en slik tilnærming, ved observasjoner i konkrete situasjoner, finner vi den nærmeste emosjonelle utviklingssonen. Så vet vi mer hvor ferdighetene ligger og samtidig hvor skoen trykker, og kan sette inn individuelt tilpassede tiltak, for at ferdighetene i én situasjon kan utvikles og overføres til andre situasjoner.
ANGST OPPSTÅR ALDRI AV INTET
– Noe av det fineste med NAA er at metoden ser mennesket i kontekst. I miljøterapien skal jo alt kartlegges og det skal vises til fremgang, og nettopp her fungerer dette analyseverktøyet godt. Vi jobber på et grunnleggende emosjonelt nivå, noe som kan føre til en raskere utvikling.
En annen fordel og som gjør dette verktøyet så genialt, er at alle instansene rundt barnet blir lettere hørt. Diskusjonene underveis er vel så viktige som selve analyseresultatet. Men det sikrer at alle blir hørt. Dette verktøyet gir også et stort rom for å lytte, og undre seg sammen med ungdommen. Hva tenker du at du trenger? De blir ansporet til å tenke rundt ulike situasjoner.
NAA er også innom dette med selvbeskyttelse. Selvbeskyttelsesresponser er vårt beskyttelsessystem mot å overveldes. Et eksempel kan være selvskading, som har vidt forskjellige «årsaker» og ikke minst virkninger for hvert individ. «Et symptom er en atferd som er adskilt fra den situasjonen som skapte den. Angst oppstår aldri av intet. Og kommer ofte i helt andre sammenhenger», sier Susan Hart. Nøkkelen ligger i å finne det som utvikler og fungerer, de «gjemte» ferdighetene, og gjennom riktig støtte, å styrke dem.
– Gjennom NAA finner vi løsninger og lager en intervensjonsplan som skreddersys ut fra hvert individ; vi er ute etter å finne hvilke aktiviteter som kan settes inn i de forskjellige tilfellene. I beste fall kommer vi nærmere kjernen i utfordringene for hvert enkelt barn. Dess flere respondenter og flere som kjenner barnet eller ungdommen, jo bedre er det. Og ekstra fint er det når man kjenner dem godt. Som miljøterapeuter kommer man tett og nært på. Det er også spennende å finne ut om de selvbeskyttelsesstrategiene som dukker opp er noe miljøterapeuten gjenkjenner eller ikke i seg selv i forhold til å komme videre i arbeidet. Dette blir spesielt vektlagt på Brusetkollen, med sin grunnverdi om personalet som den viktigste ressursen, «vi er verktøyet».
– Hva er, etter din mening, hovedmålsetningen med neuroaffektiv analyse?
– Mestring. Det er det første som dukker opp. Mestrer barnet så mestrer de voksne, og da blir det jo god stemning da!
