Eva Neerland er psykolog, og i sitt fjerde år på Brusetkollen med hovedvekt på veiledning for personalet. Hennes primære oppgave er å støtte miljøterapeutene og generelt styrke personalet i forhold til å stå i situasjoner med barna og ungdommene på institusjonen. Eva er en del av fagstaben, og er med på inntaksmøter med ledergruppa, i tillegg til personalmøter og veiledning en til en og i grupper.
Hun er utdannet blant annet i NMT (Neurosequential Model of Therapeutics), som er forankret i mye av det samme teorigrunnlaget som NAA (Nevroaffektiv analyse). Brusetkollen introduserer i år NAA som et kartleggingsverktøy for miljøterapien her.
– Hva er grunnen til at Brusetkollen velger akkurat denne tilnærmingen blant alle verktøy som finnes innen dette feltet?
– Vi er en institusjon som har fokus på traumebevisst omsorg og endringsarbeid, det skal være utviklingsfremmende for barna å bo hos oss. Og i tråd med den faglige forankringen vår må vi kunne grunnleggende utviklingspsykologi, tilknytningsteori og traumeforståelse som er den teoretiske forankringen til NAA. Miljøterapi er ikke så lett å måle. NAA er et viktig verktøy for å spisse miljøterapien, og samtidig støtte miljøterapeutene i det daglige samværet med barna og ungdommene.
Brusetkollens to grunnverdier er jo «Barnet først» og «Personalet er den viktigste ressursen». NAA passer direkte i dette. Vi benytter flere modeller i kartleggingsarbeidet vårt, blant annet traumekartlegging. NAA, sammen med flere andre verktøy vi har, komplementer hverandre. Men svært mange av aspektene i traumebevisst omsorg ligger innbakt i denne metoden. Den baserer seg blant annet på tre ulike nivåer: Det autonome, det limbiske og det prefrontale. Metoden er konkret, og viser tydelig hvor man kan jobbe og hva du kan jobbe med. Den er veldig visuell, så det er lett å se hvilke områder man bør fokusere på, og hvor man kan sette inn støtet i arbeidet.
HVORDAN MÅLE RELASJONER?
– Hva skiller denne metoden fra andre kartleggingsmetoder?
– Den virker mer håndterbar, kan tydeligere få frem en progresjon, og viser det arbeidet vi gjør, noe som jeg ikke synes kommer like godt frem i andre kartleggingsverktøy. Miljøterapeutene prioriterer å møte barna og ungdommene i hverdagen 24/7, og det handler om så mye mer enn handlingsplaner og mål. Den viktigste ressursen er jo miljøterapeuten selv, og relasjonene som skapes til ungdommene. Og hvordan måler man relasjoner? Det er heller ikke så lett. Men NAA er rettet mot samspill, på den emosjonelle utviklingen i samspill med andre. Den får frem dette både visuelt og tydelig i det vi kaller den nærmeste utviklingssonen hos barna. Vi ser hvor de individuelt ligger hen. Denne sonen handler om hva barnet får til sammen med andre. Og det er her man kan jobbe, det er her barna har mulighetene til utvikling, med hjelp og støtte fra miljøterapeutene. NAA bidrar med å skille ut hva barnet kan få til alene, og hva det kan få til med hjelp og støtte (den nære emosjonelle utviklingssonen), og kan da bidra med å finne den vanskelige og skjøre balansen i forhold til krav og forventninger, som helst ikke skal være hverken for høye eller for lave.
KONKRET OG LANGSIKTIG
– Hva er det ved NAA som gjør den så treffsikker?
– Det er flere ting. Blant annet at vi kan jobbe langsiktig, og kartlegge regelmessig. Vi har en plan om å gjøre en kartlegging jevnlig – hver 3. måned i forkant av evalueringsmøtet vi har for hvert barn. På denne måten kan vi se progresjon og utvikling over tid, det blir en naturlig kontinuitet i arbeidet, og det blir tydeligere hva vi jobber med. Metoden hjelper oss med å spisse miljøterapien, gjennom at de voksne skjønner og vet hvorfor barnet trenger for eksempel å sitte litt ekstra på husken når det har det vanskelig. Ved det gjentakende i metoden er erfaringen fra Rena ungdoms-og familiesenter at miljøterapeutene også jobber mer systematisk.
NAA baserer seg på konkrete observasjoner i det daglige. Endringer hos et barn eller en ungdom er ikke alltid like lett å oppdage, og skjer gjerne i de små hverdagslige øyeblikkene. Det dukker opp subtile tegn på at der skjedde det noe. Miljøterapeutens oppgave er å styrke observasjonsevnen, og se det som viser litt endring, litt utvikling. Ting kommer jo ikke frem kun i samtaler, og NAA tar også hensyn til det non-verbale i samspillet hvor det skjer mye.
INDIVIDUELL OG OBJEKTIV
– Vi skal kartlegge ut fra hva du har sett og beskrivelser, og ikke tolke. Vi ser barnet på ulike måter, og dette kan sette i gang en diskusjon. NAA er ute etter tydelige beskrivelser av hva du har sett i de forskjellige situasjonene, og ikke på hvordan du opplever det. På denne måten blir alt mer objektivt.
Samtidig er det du som er metoden. Hvilken innflytelse har din personlighet på det mennesket du vil hjelpe? Hvordan får du den andre til å føle seg trygg? Miljøterapeuten må bruke det de selv er gode på, ta styrkene sine inn i det daglige arbeidet. Du må være deg selv. Alle får til forskjellige ting. Du bringer noe inn, ungdommene bringer noe inn, hva skjer i denne samhandlingen? Vi blir jo gjensidig påvirket av hverandre. Alle ferdigheter barnet kan ha er ofte ikke til stede hele tiden, og er helt avhengig av situasjonen og relasjon. Gjennom NAA kan vi se at barna har eller viser ulike ferdigheter i forhold til ulike personer. Vi skal prøve å treffe hvert enkelt barn slik at de kan oppleve mestring. Tilnærmingen blir mer nyansert og individuell, samtidig som den beholder det objektive. Gjennom NAA samler vi observasjonene og alle de vurderingene som blir gjort i miljøet på basis av det miljøterapeutene gjør og opplever sammen med ungdommene.
I handlingsplanen til ungdommene står det ofte at vi skal jobbe for at barnet eller ungdommen skal ha god psykisk og fysisk helse. Det er et livsløpsmål, og dette er noe vi alle jobber med hele livet, er det ikke? Med NAA får vi brutt det ned slik at vi ser mer konkret hva hvert barn kan jobbe med over tid, og utvikle miljøterapeutens evne til å se de små gylne «møteøyeblikkene» i hverdagen, som viser endring. Vi har alle en nærmeste emosjonell utviklingssone. Noe klarer vi, vi har ferdighetene, men avhengig av situasjonen så kan vi alle trenge hjelp og støtte for å få det til.
DEN VIKTIGE VERKTØYKASSEN
– Ser du noen utfordringer med denne metoden?
– Jeg tror vi alle trenger å øve på å legge vekk tolkningene som vi hele tiden gjør, de ligger litt implisitt i oss. Vi må trene mer på observasjon, og på det å konkretisere. Ikke vektlegge hvordan du opplevde en situasjon, men på hva du så. En helt annen utfordring er at det vil ta tid å få realisert dette. Men vi har en langsiktig plan. Første fase har handlet om en forankring i ledelsen, og så få ut informasjonen til alle avdelingene våre, som vi er så heldige at Svanhild Kvaal og Torgeir Forårsveen gjør gjennom 3 fagdager nå i høst. De neste tre månedene er en sertifiseringsfase, og vi har valgt at nesten hele fagstab og minst 1 fra hver avdeling skal sertifiseres. Vi vil fokusere videre på NAA inn i 2025 blant annet på fagdager og jevnlig evaluering underveis.
Jeg vil gjerne få understreke at det også er viktig med andre typer kartlegging. Det finnes ingen oppskrift på dette arbeidet, da hadde ikke barna vært her. Vi driver et detektivarbeid i forhold til hva som kan fungere. Vi skal tilrettelegge for hver enkelt ungdom, og her er NAA god. Alle har et individuelt utgangspunkt, og det er viktig å ha en stor verktøykasse for å møte ulike situasjoner i miljøterapien. Mange av de barna og ungdommene som kommer til Brusetkollen har mistet håpet om endring. Det er vår oppgave å sørge for å opprettholde dette håpet, og motivasjonen for å nå dit, og jeg tenker at NAA vil kunne styrke denne motivasjonen. Den vil kunne favne både ungdommenes og miljøterapeutenes mestring.
