– Det skjer mye på institusjonsfeltet på barnevernssiden, og det snakkes om sentermodellen og fordelene ved denne. Vi er et senter med flere tilbud, og gir barn og ungdom og deres familier sammenhengende tjenester ved at Brusetkollen er paraplyen, sier institusjonsleder Elin Flatebø.
I juni 2022 oppnevnte regjeringen Barnevernsinstitusjonsutvalget:
«Utvalget hadde som mandat å vurdere hvilke oppgaver, rammer og omfang fremtidens institusjonsbarnevern skal ha, og alternative måter å organisere det samlede tilbudet ut ifra barnas behov. Utvalget ble også bedt om å vurdere ansvarsfordelingen mellom barnevernet og andre sektorer for tilbudet til barn med store og sammensatte behov. Utvalget samarbeidet tett med et eget ungdomsutvalg og et profesjonsråd.
Utvalget leverte sin utredning, NOU 2023: 24 Med barnet hele veien – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit, i oktober 2023. Utredningen er et helhetlig forslag til fremtidens institusjonsbarnevern. Utvalget la særlig vekt på at barna skal få være i ro, oppleve normalitet og få tilgang til nødvendig helsehjelp. Et samlet utvalg foreslo 50 tiltak for å styrke tilbudet til barn og unge på institusjon.
Høringen av NOU 2023: 24 viser at det er bred enighet om utfordringsbildet og den helhetlige retningen bak tiltakene som utvalget foreslår. Høringsinstansene gir støtte til et mindre differensiert institusjonstilbud hvor tilbudet i større grad tilpasser seg det enkelte barns kartlagte behov og ressurser».
I mai 2024 la regjeringen fram en strategi for barnevernets institusjonstilbud som bygger videre på forslagene i NOU 2023:24. Strategien staker ut en felles politisk kurs for det langsiktige arbeidet med å gi god og samordnet hjelp til barna som bor på barnevernsinstitusjon. Regjeringens ambisjon for barnevernets institusjonstilbud er følgende:
Alle barn som trenger et institusjonstilbud skal få et helhetlig, forutsigbart og tilpasset omsorgs- og hjelpetilbud som styrker deres ressurser og fremtidsmuligheter.
Tilbudet skal være fleksibelt og legge til rette for at barna får være i ro og slipper å flytte gjentatte ganger. De fleste barn skal kunne få et tilbud i egen region.
ET HELHETLIG TILBUD SOM SKAPER TRYGGHET
– Den nye strategien staker ut en felles politisk kurs for det langsiktige arbeidet med å gi god samordnet hjelp til barna som bor på barnevernsinstitusjon. Strategien er sammenfallende med områder Brusetkollen har hatt fokus på over flere år, forteller Elin.
– Vi har ulike tiltak som skaper et helhetlig tilbud for barn og unge. Ved at Brusetkollen gir ulike tilbud, får vi en robusthet som kommer barna og ungdommen til gode. Et eksempel er at vi har flere institusjonsavdelinger, og når vi mottar en søknad, kan vi gi tilbud om plass til barnet/ungdommen ut fra barnets/ungdommens behov og gruppesammensetning – hvis mulig. Flere avdelinger gir oss større rom for å sjonglere, til beste for det enkelte barnet/ungdommen. Et annet eksempel kan være at en som bor på en institusjonsavdeling og skal over i fosterhjem kan få fosterhjemstilbudet fra Brusetkollen. Dermed har barnet og fosterforeldre og foresatte et kjent nettverk her fra før: referanser og tillitspersoner og ansatte ved Brusetkollen som skaper en stabilitet og trygghet for barnet. Samarbeidet med Brusetkollen blir videreført, det sikrer et kontinuerlig arbeid der barnet/ungdommen blir fulgt tett i gode, betryggende rammer og kjente, etablerte relasjoner. Det er kommunene som bestemmer hvor de vil at barn skal bo. Det er ikke noen automatikk i at barnet får spesialisert fosterhjem gjennom oss, men det er en mulighet vi har. Og jeg erfarer at Bufetat har et tydelig fokus på sammenhengende tjenester.
SAMMENHENGEN I LIVET
– På samme måte er det med oppfølging av ungdom på hybel, enten de flytter direkte fra avdeling herfra til hybel, eller fra fosterhjem hos oss. Oppfølging fra kjente omsorgspersoner gjør overgangene mer støttende og mindre truende.
I tillegg kan vi bruke ansatte på tvers av avdelinger. Miljøterapeutene har i utgangspunktet tilhold på én avdeling. Vi har felles faglig tilnærming, og miljøterapeutene har samme faglige grunnopplæring. Det betyr at selve «grunnmuren» er lik hos alle miljøterapeutene. Dette gjør at barnet/ungdommen har den samme tryggheten når de møter en miljøterapeut fra en annen avdeling kontra en helt ekstern vikar.
Vi har noen ekstravakter, men bruker konsekvent ikke bemanningsbyråer. Dette skaper en annen stabilitet for barna/ungdommene som kommer dem til gode.
– I sum er dette bra for barna og ungdommene fordi det gir en sammenheng i selve livet, avrunder Elin Flatebø.
