Hvordan skapes en stolt og robust miljøterapeut? Hva skal til? At man blir god til det man øver seg på hersker det ingen tvil om. Men hvilke andre faktorer spiller inn når man arbeider i det sårbare feltet som barnevern er? Anna Lam er fagkonsulent og har sitt daglige virke på avdeling Satellitten. Hun er utdannet barnevernspedagog, og har jobbet på de forskjellige avdelingene på Brusetkollen i mange år, i ulike roller, blant annet som miljøterapeut og assisterende avdelingsleder. Nå jobber hun primært med opplæring, veiledning og faglig utvikling. Hun har grunnet en del over hvordan alle, med litt hjelp, kan bli både stolte og robuste i arbeidet sitt:
FAGLIG KOMPETANSE OG UNIKE EGENSKAPER
– På Brusetkollen jobber vi veldig bevisst og målrettet med dette. Vi er en fagstab som setter sammen en opplæringsplan, og vi har et årshjul der vi definerer fokus og jobber aktivt med det gjennom hele året. Valg av ord og overskrifter til planene våre er aldri tilfeldig, men nøye gjennomtenkt. De grunnleggende verdiene på Brusetkollen er “barnet først” og “personalet som den viktigste ressurs”, og fokuset blir satt i forhold til disse verdiene. I år valgte vi overskriften «Den stolte og robuste miljøterapeuten».
Hva er det som gjør en miljøterapeut stolt, tror du?
– Det er jo flere ting som virker sammen. Mange sosialarbeidere kan kanskje gi inntrykk av at vi er litt beskjedne og ikke tør å vise oss frem. En av arbeidsoppgavene mine er å veilede. Det gjør vi blant annet gjennom jevnlige individuelle møter med miljøterapeuter fra avdeling. Her møter jeg så mange flotte folk, hver og en med sin unike forhistorie, faglige kompetanse, personligheter, egenskaper, store hjerter og kloke hoder.
Å GJØRE EN FORSKJELL
Og det kan være ulike motivasjonsfaktorer knyttet til å jobbe akkurat her. Det alle har felles er et ønske om å gjøre en forskjell for barn og unge. Det å få være en del av et fellesskap med så mye godhet og varme, også kollegialt sett, er noe jeg selv er stolt av. Jeg kjenner meg nært knyttet til mine kollegaer som jeg veileder fordi jeg har jobbet som miljøterapeut selv. Jeg har hatt på meg de skoene og vet hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Samtidig er vi jo forskjellige som mennesker, og vil reagere ulikt i krevende situasjoner og perioder.
Spørsmålene kan variere, og prosessene er viktige.
– Hva er den gylne nøkkelen i veiledningsarbeidet ditt?
– I møtet med miljøterapeutene lytter jeg helhjertet til det de kommer med og støtter aktivt det de står i til enhver tid. Å bli sett og hørt er essensielt for å kunne være i denne jobben over tid. Kollegastøtte, støtte fra leder og fra andre på bruket er og veldig viktig, så på en viss måte driver vi jo alle med en slags gjensidig veiledning. Vi framsnakker hverandre mye her på Brusetkollen og er en gjeng som heier på hverandre. Dette gjør oss robuste som miljøterapeuter, og som mennesker.
HJELPER HVERDAGSHELTENE I HVERDAGEN
Anna forteller videre at hun får høre mange historier, som er gjenkjennelig fra egne erfaringer i jobben som miljøterapeut. Hun har jo førstehånds kjennskap til hvor viktig en jobb som gjøres hver dag:
– Jeg møter trygge voksne som engasjerer seg sterkt og gjør så mange fine ting sammen med barna og ungdommene: leser godnatthistorier, har vannkrig i hagen, drar på isbading. Dette er ordentlige hverdagshelter, og om de ikke klarer å se sin egen verdi like godt, så ser vi andre det. Vi er også heldige med hensyn til de rammene vi har, noe som skaper et stort handlingsrom. På Brusetkollen har miljøterapeuten mange muligheter, og er man litt leken og kreativ har man en stor fordel i denne jobben. En god grunnholdning er å være nysgjerrig. Og man kan spørre: Hva trenger dette unike barnet eller ungdommen av meg akkurat nå? Vårt handlingsrom består blant annet i at vi får muligheten til å bli kjent med barna over tid. Vi ser dem i mange forskjellige settinger og i løpet av hele døgnet, og det har stor verdi når man skal være en støtte for dem. Å regulere følelser er en av de tingene vi kan hjelpe dem med, eller det vi kaller co-regulering: Sammen med barnet går vi gjennom situasjoner, og opp og nedturer i hverdagen. Dette er også noe vi kan være stolt av. Vi har så mange muligheter og ingen oppskrift eller fasitsvar.
PERFEKT EKSISTERER IKKE
– Andre ting som bygger robusthet?
– For å bli robust trenger du faglig kunnskap i bunnen, for å kjenne til målgruppen. Brusetkollen tilbyr kontinuerlige kurs og opplæring, vi er veldig opptatt av fagutvikling, og hva som rører seg i feltet til enhver tid. Det er jo et svært komplekst felt. Så må man huske på at å være robust her betyr ikke at man må gjøre ting perfekt, eller at vi aldri skal vise følelser for barna eller ungdommene våre: Det handler mer om å tørre å prøve og feile, reparere, og be om unnskyldning. Og den type unnskyldning må være uforbeholden. Det kreves at man må gå ut av seg selv, sin egen «mening», og sette seg inn i barnets perspektiv. Det handler samtidig om å våge å gi av oss selv, tørre å gå inn i relasjoner, tåle å stå i dette med avvisning for eksempel, og være stødige i konfliktfylte forhold. Det er svært emosjonelt krevende, samtidig som det er veldig givende. Det er normalt å føle at man ikke passer inn når det blåser som verst, og det må være rom for det også, tenker jeg.
Å FYLLE PÅ SIN EGEN TANK
En annen ting vi snakker en del om i veiledningen handler om hvordan du kan legge fra deg bekymringer når du går fra jobb. Å tenke at dette er noe alle miljøterapeuter bare må lære seg, er et enormt krav. Ved å ha fokus på, og utforske hva som regulerer deg, stresser deg ned eller gir deg positiv energi, er viktig for å gjøre deg bevisst egne behov og hvordan du fyller på din egen tank. Selvivaretakelse er noe vi er veldig opptatt av her på Brusetkollen, det er helt vesentlig. Når vi blir slitne eller stresset har man jo kortere lunte, vi blir mer rigide og kan få en tendens til å skylde på andre. Men, det er da vi heller må stoppe opp og vende blikket mot oss selv. Og få tid til å reflektere, sortere, og få støtte på hvordan vi berøres i jobben vår og en bevissthet på hva vi videre bringer inn i samspillet med den andre.
I veiledningen har vi også fokus på alt vi gjør på fagdagene, vi står i kontinuerlige prosesser, som endrer seg hele tiden. Prosessene og vi står aldri stille.
SAMMEN OM Å FINNE VEIEN VIDERE
Så har vi det med at vi er barnas og ungdommenes rollemodeller… det er lettere å si det til ungdommene enn å gjennomføre det på egne vegne. Ta vare på deg selv, sier vi til barna. Men tar jeg vare på meg selv?
Anna beskriver at hun som veileder ikke sitter med noen fasit. Hver veiledning er en mulighet til vekst:
– Miljøterapeutene kjenner barna best, og er dyktige fagpersoner. Jeg er aktivt og lyttende til stede, støtter dem, og sammen finner vi ut av hva neste trekk kan være. Sammen kan vi finne nye arbeidshypoteser. Vi må stadig backtracke, sjekke ut og spørre barna eller ungdommen, i tillegg til oss selv: Er dette nyttig for deg?
På Brusetkollen går det en rød tråd gjennom alt arbeidet. Opplæring og veiledning foregår etter gitte rammer og tidsintervaller. Fagkonsulentene gir individuell veiledning en gang i måneden. Men om det for eksempel kommer en nyansatt som ønsker hyppigere veiledning, legges det til rette for det, og de kan få et tilbud om annenhver uke, hvis det er hensiktsmessig.
TRYGGHET OG NYSGJERRIGHET
– Prosessveiledning er en type gruppeveiledning der vi drar ut på de ulike avdelingene og kupper personalmøtene en gang i måneden, ler Anna. – Da er hele personalgruppen sammen, og et av målene er at man kan bli tryggere på hverandre innad i gruppen.
Det kommer også godt med i en krevende hverdag.
– Vi fagkonsulenter har selv ekstern veiledning i gruppe omtrent hver 4. uke. Vi er ikke supermennesker, vi heller, vi trenger også å løfte blikket.
– Helt til slutt Anna, hva gjør du selv for å fylle på din kanne?
– Å det går i perioder. Jeg har nok vært innom det meste, yoga, jogging, til og med kickboxing. Jeg er ganske spontan, leken og nysgjerrig, og elsker utfordringer, gjør mye forskjellig, er ganske energisk, utforsker en del, og liker å finne på nye ting.
