Miljøterapeut Nina Ramstad jobber på avdeling Otto der det for tiden er to ungdommer, men har plass til fire. Hun tok utdanningen som barnevernspedagog i voksen alder, parallelt med ekstravakter på Brusetkollen, og har vært her siden 2018. Nina har vokst opp i en idrettsfamilie, vært aktiv i toppidrett, elsker å være i fysisk aktivitet, og beskriver seg selv som «en gammal turner».
STRUKTUR OG SPONTANITET
– Det er blitt en identitet. Bevegelse er viktig for alle, spesielt i en tid med mye skjermaktivitet og stillesitting. Ungdommene hos oss har ulike utfordringer, og det er ikke alltid like enkelt å få i gang aktiviteter. Men de føler seg gjerne trygge sammen med en voksen som er trygg på sine ting. Den indre motivasjonen er kanskje ikke så sterk. Da er det viktig med en ytre motivasjon. At vi kan dra i gang aktiviteter, legge til rette og sette fram rekvisitter – som en stor treningsball eller rockering i stua for eksempel.
Det som ligger fremme blir lettere tatt i bruk. Flere henger seg på når en annen begynner. Det å tulle og være leken er viktig i vår jobb, og vi har stadig fokus på at vi må leke mer. Alt fra brettspill i stua til å bygge snøhule ute på plassen. Og dukker det ikke opp noen ungdom, så bygger vi voksne snøhula for det er en planlagt aktivitet som skal gjennomføres. Tanken bak det er at det kan motivere ungdommen til å bli med. Det har hendt flere ganger. Nå har vi akkurat hengt opp basketkurv på garasjen, så her er det bare å hive seg rundt å leke og være fysisk aktiv og spre engasjement.
– Det å motivere handler også om å fremsnakke en aktivitet «så et frø» på forhånd. Det er ikke alltid at våre planlagte aktiviteter passer for den enkelte ungdom. Min erfaring er at det spontane funker ganske bra da det også er ungdommens natur. Det blir mer på deres premisser.
Nina forteller videre at det er en balansegang mellom planlagte og strukturerte aktiviteter, og impulsive happenings som kan oppstå der og da.
– Våre ungdommer har opplevd mye kaos og grenseløshet. De trenger å øve seg på å planlegge og gjennomføre aktiviteter. Vi baserer oss på interessene ungdommene har, og spør hva de har lyst til å være med på.
Det behøver ikke å være så komplisert, og kan være alt fra å hoppe og sprette på trampoline, til tur i skogen, ski, svømming, spa eller kino, konserter, teaterbesøk, ridetime. Eller bare en togtur inn til byen. Men så dukker det opp noe som kan være vanskelig å håndtere, og da er det ofte lettere å trekke seg. Det vesentligste er at vi skal være tilgjengelig for ungdommen uansett og spille på deres ressurser og kapasitet.
Å UTVIDE TOLERANSEVINDUET
Mange av ungdommene på Brusetkollen har et sterkt behov for forutsigbarhet, men Nina mener samtidig at det er viktig å utfordre dem ved å gå utenfor komfortsonen:
– Jeg tenker at vi ikke må være så redde for at våre ungdommer ikke tåler stress fordi de har opplevd mye vondt i livet. Vi vet at i ytterkanten av det vi kan klare selv og med god støtte, kan vi utvikle oss som mennesker. Det gir også mestringsfølelse, som igjen gir mer motivasjon til å øve seg på livet.
– Det er også greit å vise følelser og usikkerhet, for eksempel om du blir med på en aktivitet du selv ikke er helt stødig i. Jeg kjører ikke mye slalom, mest fordi jeg hater trange slalomstøvler og har blitt litt pinglete med åra. Men, i dette tilfellet var det viktig å være med som støtte for ungdommen i bakken. Da innrømmet jeg det overfor ungdommen, og sa fra at de måtte være tålmodige med meg.
Det ligger mye læring i at vi kan vise sårbarhet og utilstrekkelighet. Det er viktig å ufarliggjøre det å snakke om følelser. Vi skal ikke fremstå hverken som eksperter eller superhelter. Slik kan vi oppleve en fin toveis kommunikasjon.
Aktivitet bygger også relasjon. Det kan være en non verbal opplevelse man har sammen og bygge tillit til hverandre gjennom en felles aktivitet. Det er et sterkt virkemiddel i det å nærme seg hverandre og bli mer kjent.
SKOG OG HAV
– Vi har også barn her som i perioder ikke går på skole. Den indre motivasjonen er fraværende. Det er gjerne ulike årsaker til det. Mange leter etter mening i livet og finner liten motivasjon hvis ikke det er mening i det de gjør. Da må vi forsøke å legge til rette med den ytre motivasjonen: Hva skal til for at du skal gå på skolen? Jeg kan kjøre deg sånn at ikke skoleveien skal være til hinder. Jeg lager en knallgod matpakke og så videre.
Jeg er veldig glad i miljøterapi med aktiviteter. Det er så viktig å komme seg ut for å få en sanselig input. Vi er så heldige å ha flotte naturområder rundt oss på Brusetkollen: Skogen og havet. Vi har så mange turmuligheter, og vi kan brenne bål, lage mat ute, fiske krabber på brygga, bade i sjøen eller i ferskvann.
Jeg glemmer aldri da jeg hadde med 4 jenter opp til Dikemarkvannet en varm sommerdag. Den ene lærte den andre å stupe fra flåten. Den tredje plukket en vannlilje som hun pyntet seg med. Og fjerdemann lå i gresset og koste med hunden min.
– Så selv om aktivitetene oftest er på ungdommenes premisser, er det vårt ansvar å fortelle om alle mulighetene som faktisk finnes.
Nina beskriver at det har blitt vanskeligere å konkurrere mot sosiale medier:
– Jeg føler meg litt old school til tider, vi som er generasjon x kan fort bli uforstående til all tid som ungdommen bruker på sosiale medier og i den virtuelle verden. Det kan være både vondt og frustrerende når du har en hjelperolle og ikke evner å få de med på mestringsopplevelser som vi vet kan bygge et godt selvbilde og gjøre dem mer robuste for voksenlivet.
Samtidig er det jo en trygghet og en virkelighet for dem. Utfordringen er å møte ungdommene på gode måter, med en selv som verktøy. Jeg tror ungdommene liker at vi er oss selv, uten å være for mye i «rollen». Det er noe av det fineste med denne jobben: at jeg kan være meg selv, leke og være spontan, men innenfor de rammene vi har.
ET SMART ROM
Nina er medlem av en fordypningsgruppe for TBO (traumebasert omsorg). Det tas opp ulike tema innenfor TBO. På Brusetkollen har de et såkalt SMART rom. SMART er en forkortelse for Sensory Motor Arousal Regulation Treatment. Det er et sanse- og bevegelsesrom for utviklingstraumatiserte barn og unge. BUP i Asker er en av de første i landet som benyttet dette som behandlingsform. De har gjort seg mange gode erfaringer med denne alternative behandlingsformen.
– Vi har blitt kurset i denne metodikken som blant annet handler om regulering av følelser gjennom bevegelse og sanseopplevelser. SMARTrommet er tilrettelagt med huske, vekttepper og andre sansestimulansremedier, der vi bruker rekvisittene for å sette i gang bevegelse.
Mange av våre ungdommer er enten underaktivert eller overaktivert. Metoden handler om å vekke kroppen, bygge opp energi og observere rytme og intensitet, og følelsesregulere. Vi jobber med det autonome. Aktivitet i SMARTrommet er en fin motvekt til det virtuelle i en digital verden.
ROAR PÅ OTTO
– Erfaringene fra SMARTrommet kan overføres og brukes i andre sammenhenger. Det er lettere å snakke om ting når man ikke ser på hverandre, når man er i gang med noe. Den gode samtalen, som flyter litt – og bølger frem og tilbake for eksempel på fisketur. Eller når vi går tur med hunder. Jeg tar ofte med egne hunder for å motivere ungdommen ut på tur. Det er mest aktuelt om sommeren da vi ikke har lov til å ha hunder inne på avdelingen.
Jeg blir alltid veldig berørt når jeg opplever ungdom som får lov å vise kjærlighet til et dyr. De smiler og viser med hele kroppen hvordan de liker å stryke over den myke pelsen og kose og klemme.
Det er viktig sansestimuli, noe som våre ungdommer trenger i høy grad. Også har jeg en skilpadde som heter Roar. Han er av og til med på jobb. Ungdommene er veldig fasinert av han. Da oppstår det oppmerksomhet rundt «et felles tredje», og god dialog kan oppstå om alt fra egne historier til å snakke om følelser. Det er utrolig hva en sånn liten fyr som Roar fra urtiden kan vekke av omsorg og begeistring.
Det er gull verdt.
