Anette Elvestad Storeide jobber på avdeling Haugboveien, som har inntil 5 plasser for ungdommer mellom 13 og 19 år. Hun er utdannet barnevernspedagog, har drevet med hest i mange år, og har tatt videreutdanning ved Universitetet i Ås i hesteassisterte intervensjoner. Nå bruker hun hesten sin Assi, i arbeidet med ungdommene på Brusetkollen, et verktøy med mange muligheter.
– Hva innebærer dette arbeidet, og hva er det med hester som egner seg til nettopp dette?
Kort sagt kan man vel si at arbeid med hesteassisterte intervensjoner handler om å legge til rette for positiv endring hos mennesker ved å benytte seg av hestens egenskaper. Det er et arbeid med flere lag som kan brukes på mange nivåer. Det handler mye om kommunikasjon, omsorg, grensesetting og mestring. Hesten er jo et flokkdyr som er avhengige av å ha andre hester eller dyr rundt seg. De søker seg og mot mennesker, samtidig som de har reaksjoner som flokkdyr og byttedyr. De må passe på seg selv, og har et tydelig kroppsspråk. De er ekstremt sensitive, og flinke til å lese mennesker, og respondere på det de sanser.
«HESTENS ØYNE SPEILER VISDOMMEN TIL TUSEN STJERNER» – (Arabisk ordtak)
– I hesteassisterte intervensjoner jobber vi for eksempel med å lære å tolke hestens språk. Det fordrer at man er helt til stede her og nå. En hest reagerer på akkurat det som er nået i enhver situasjon, og gir tydelige tilbakemeldinger. Vi får en helt annen bevissthet gjennom dette arbeidet. Mye av det vi gjør har stor overføringsverdi og kan virke inn på mange andre områder i livet. Et eksempel er når vi jobber med å tolke hesten. Hvis den rygger eller løfter hodet og blir anspent. Ser du at hesten reagerer på det? Hvordan kan vi gjøre det på en annen måte så hesten slapper av? Slik kan vi gjøre ungdommene bevisst på eget kroppsspråk, andres reaksjoner, og hvordan de selv har en innvirkning på andre.
TRYGGHET, TILLIT OG MOT
Det handler om kommunikasjon, nærhet, sanseopplevelser og tillit. For mange kan en hest virke veldig stor. Noen opplever hesten som trygg og varm, mens den kan virke skummel for andre.
– Dette er jo helt individuelt, og kommer an på tidligere erfaringer. Mange har kanskje aldri hatt noe med hester å gjøre før. Da må man gå forsiktig frem, for å skape trygghet. Det handler også om å sette grenser. Hesteassisterte intervensjoner er veldig anvendelig. Man kan lage forskjellige øvelser med hestene. Illustrere hvor nært du vil ha et menneske. Bli bevisst på egne grenser. Vi har ett kriterium, og det er at ungdommene må ha lyst til å prøve seg med hesten. Men mange kan som nevnt være redd for hester, da er det min jobb å legge til rette for de som ikke føler seg trygge, slik at de opplever mestring. Bare det å skulle hente hesten i paddocken for eksempel, legge på grime, leie hesten ut. At de kan oppleve at de får til det.
Og hvis man er redd for hester, men likevel ønsker å prøve seg så kan man sette ord på det i forbindelse med hesten, og det kan bli mindre farlig å snakke om annen angst. Det er en fin innfallsvinkel. Med hestene lærer man mye om å stå i seg selv, og om mot.
Hester dømmer ingen. Mange av ungdommene lever med mye skyld- og skamfølelse. Hesten forholder seg til det som er her og nå, og det å sette ord på dette kan gjøre relasjonen til hesten sterkere, og man kan kjenne på å bli akseptert for den man er. I utdanningen i HAI lærer man også om hvordan hjernen til mennesker formes ved opplevelser. For eksempel hvis man har opplevd traumer, setter dette spor i hjernen. Heldigvis er hjernen også fleksibel, noe som betyr at man kan rette opp igjen disse sporene, og her kan hesten komme inn som hjelper. Når ungdommene får nye gode opplevelser av møter og relasjon til hesten, vil dette bidra til å danne nye og mer hensiktsmessige spor i hjernen.
«Å RI EN HEST ER Å LÅNE FRIHET» – (Helen Thomson)
– Bare det å ha omsorg for et dyr gir så mye. Det å gi kjærlighet og oppleve kjærlighet tilbake fra hesten. Kjenne varmen og hjertet til hesten, lukten av hest og stall. Det er mye jobb i stallmiljøet, alle oppgaver som må gjøres, møkke, bære vann, stell av både stall og hest. Å få opplevelsen av et individ som er avhengig av dem, opplevelsen av at man betyr noe for noen andre, det er gull.
– Mestring er også et stort tema. Å ha ansvar og jobbe med et såpass stort dyr gir en veldig mestringsfølelse. Enkelte har startet med helt blanke ark, og gjennom trening blitt så gode at vi kan ri sammen på tur. Vi lager øvelser i forhold til forskjellige temaer. Det handler alltid om kommunikasjon. En øvelse for to ungdommer kan være å leie hesten gjennom en bane, med sytråd(!) på et avgrenset område. Da har hesten en ungdom på hver side av seg. Målet er å få hesten gjennom banen. De må lese både hesten og hverandre, observere hvordan hesten reagerer på ulike ting og samarbeide. Dette krever en del.
«HESTER LÅNER OSS VINGENE VI MANGLER» – (Pam Brown)
– Jeg har opplevd en ungdom på tur som sitter oppå hesten, jeg går og leier, så sier ungdommen: «Oj – når jeg sitter her så kan jeg prate om alt!» Det åpner opp for samtaler når jeg går foran og leier. Vi ser ikke direkte på hverandre, og ungdommen har fokus og konsentrasjon på noe annet enn det som kanskje ellers kan oppleves som vanskelig eller utfordrende. I tillegg stimulerer hestens bevegelser hjernen og gjør at man finner ro til å fortelle om ting som kan være vanskelig
– Hva er det fineste med dette arbeidet?
– Det er når det oppstår små øyeblikk i møte mellom ungdom og hest. Nærheten. De legger hodet inntil hesten, og du ser at det skjer noe med dem. At de får en forbindelse, at de skjønner hverandre. Eller når de opplever mestring. Hester er så sensitive, de kan jo merke hjerteslagene våre på avstand, de leser oss og sanser oss. Det er så fint å være vitne til det nesten magiske som oppstår når ungdommene samhandler med hestene, og å jobbe med hester og mennesker på denne måten er noe jeg brenner veldig for.
