PÅ PARTI MED LOVEN

Avdelingsleder Paal Iversen og institusjonssjef Elin Flatebø

Brusetkollen har mangeårig erfaring med såkalte spesialiserte fosterhjem. Som privat aktør har man til nå hatt mulighet til å inngå direkte avtaler med disse særlig forsterkede fosterhjemmene. Da Barnevernsreformen 2022 ble lagt fram tidligere i år, innebar et av forslagene å kutte nettopp egne oppdragsavtaler. Proposisjonen som var på høring la opp til at det kun var staten som kunne drive spesialiserte tjenester.

– Konsekvensen av dette hadde vært at vi ville måttet avvikle vårt tjenestetilbud, som vi har 20 års erfaring med. Dette skjedde ikke, fordi Familie- og kulturkomitéen sørget for en endring på det punktet, slik at vi fortsatt kan levere disse tjenestene, forteller Elin Flatebø, institusjonssjef ved Brusetkollen. I tillegg foreslo komitéen at ideelle aktører skal kunne drive et institusjonstilbud til barn under tretten år. Fra tidligere er det et stortingsvedtak på at 40 prosent av institusjonsdriften skal drives av ideelle/private aktører og ikke gå på bekostning av de statlige. Konsekvensen av dette er at de kommersielle må skaleres ned og de ideelle opp.

SKREDDERSYDDE TJENESTER

Paal Iversen er avdelingsleder ved Avdeling Satellitten og utdyper:

– På denne avdelingen har vi holdt på med dette arbeidet siden begynnelsen av 2000-tallet. Det nye vedtaket gjør at vi fremdeles kan bruke den kompetansen vi har opparbeidet for å følge opp disse fosterhjemmene, og at vi kan fortsette det vellykkede arbeidet som vi har sett virke over mange år. Barnevernsreformen 2022 legger opp til at kommunen skal ha et større ansvar selv med tydeligere fokus på tidlig forebyggende innsats i forhold til barn og unge. I tillegg vil det bli økte egenandeler for bruker av institusjonsplasser og spesialiserte fosterhjem. Det å inngå direkte avtaler med fosterhjem kan vi fortsette med når den nye Barnevernloven trer i kraft i 2023.

– Vi har spesialkompetanse på akkurat dette området, fortsetter Elin. –  Et av våre mål er å hjelpe spesielt utsatte barn og legge til rette for at de kan bo i en familie, men med den forsterkningen rundt hjemmet som gjør at de mestrer å stå i den situasjonen med alt det som et fosterhjem innebærer.

Å VÆRE FØRE VAR

Paal forteller videre at de har fulgt nøye med på utviklingen i den nye Barnevernsreformen.

– Vi har ikke akkurat sittet med hendene i fanget og ventet på resultatet av den nye reformen. Kommunene får nå et større ansvar, og det vil bli økt bruk av hjelpetiltak i hjemmene. Vi har rigget Avdeling Satellitten for å bistå kommunen med nettopp slike tjenester, og kunne tilby forsterkningstiltak inn i de kommunale fosterhjemmene. I praksis kan vi tilby de forsterkningene som våre fosterhjem har dersom kommunen ønsker det. Vi har også utviklet modeller for å bistå inn i familier der hvor barn er hjemmeboende, og der det er behov for bistand fremfor en eventuell plassering. Eksempler på dette kan være miljøterapeutisk arbeid med barn og unge, veiledning og oppfølgning av biologiske foreldre, og bistand til avlastning og samvær.

På Avdeling Satellitten har de kurslederkompetanse. Så der har de i tillegg utviklet et tjenestetilbud knyttet til veiledning av både familier og fagpersoner, og foredrar i opplæringsprogrammer innenfor tbo-f  – traumebevisst omsorg for fosterhjem. I tråd med dette har avdelingen nå endret navn til Avdeling Satellitten familie- og fagavdelingen. Paal fortsetter:

– Det er viktig for oss å understreke at det er barneverntjenesten i kommunen som kjenner barnet og familien best, og som kan si noe om hvilke behov og type tiltak de eventuelt har behov for. Vi har nå et differensiert tilbud som kan møte de behov barn og familier har ut fra bestillinger fra barneverntjenesten.

– Det har vært stor spenning knyttet til konsekvensene av at barnevernsreformen og en ny barnevernlov skulle opp i Stortinget, forteller Elin. – Det Paal forteller om arbeidet på Satellitten er en direkte konsekvens av denne reformen og hvilke konsekvenser vi antar dette vil ha for barnevernfeltet. Vi skjønte tidlig at reformen ville skape et økt behov for disse tjenestene, og har derfor rustet oss i forhold til de eventuelle endringene som vil komme, slik at vi kan møte de behovene knyttet til dette som kommunene kan få.

EN SPORHUND ETTER GODE TILTAK OG TJENESTER

Dette er jo nettopp de ideelles virke i velferdssamfunnet, å se behovene og tilby profesjonell kompetanse som en mulighet for det offentlige. Det ligger i vår natur som ideell virksomhet, dette å være en sporhund etter tjenester og tiltak som det kan være behov for der ute. Det er vår drivkraft. Vår kompetanse er knyttet til å gi både barn og fosterforeldre en tett og god oppfølging. Det viktigste i dette her er at vi kan inngå direkte avtaler med fosterhjem for de barna som trenger ekstra oppfølging og særlig tilrettelegging.

Det er bare tiden som vil vise hvordan dette vil slå ut i praksis. Vi er glade for at vi kan holde på vårt fokus, at Brusetkollen fortsatt kan drive institusjons- og fosterhjemsarbeid og levere et utvidet tjenestetilbud ut fra den omfattende kompetansen vi har, avrunder institusjonssjefen.