Brusetkollen tilbyr mer enn institusjonsopphold og spesialiserte fosterhjem. Gjennom skreddersydde hjelpetiltak kan fagpersoner også komme hjem til familier som strever, og bidra til endring mens barna fortsatt bor hjemme. For Sara Hagen handler arbeidet først og fremst om å skape trygghet, finne familiens ressurser og gjøre foreldrene bedre rustet til å møte utfordringene i hverdagen.
Brusetkollen har et bredt tilbud til barn og ungdom. Men det er ikke alle som trenger et institusjonsopphold eller et fosterhjem for å få hjelp. Noen familier trenger støtte og veiledning i hjemmet, der utfordringene faktisk utspiller seg i hverdagen.
Dette er en del av tilbudet Brusetkollen leverer til barneverntjenesten: profesjonell rådgivning og hjelpetiltak for barn og ungdom som bor hjemme hos familien sin.
– Vi kommer inn i familier som har behov for støtte og veiledning. Målet er å gjøre foreldrene bedre rustet til å håndtere utfordringene de står i, forteller Sara.
Barneverntjenesten kjøper tjenesten fra Brusetkollen. Barneverntjenesten beskriver hvilke behov familien har, hva de trenger hjelp til, og ulike fagmiljøer kan gi tilbud på oppdraget. Brusetkollen utarbeider et forslag til tiltak som tilpasses familiens situasjon og behov, i samarbeid med barneverntjenesten. Men det finnes ingen ferdig oppskrift på hvordan hjelpen skal se ut.
INGEN FAMILIER ER LIKE
Utfordringene familiene står i, kan være svært forskjellige. Det kan handle om rus, vold, psykisk uhelse, krevende ungdomsatferd, fastlåst dynamikk eller vanskelige relasjoner og samspillsmønstre innad i familien. Noen har stått i utfordringene over en lengre tid.
Derfor begynner arbeidet med å bli kjent med familien og forstå hvor de befinner seg.
– Vi må finne ut hva familien trenger, og hva de selv ønsker hjelp til. Jeg kan ha et forslag til hvordan vi kan jobbe, men det må alltid tilpasses familien. Det er først etter de første møtene at vi får et ordentlig bilde av situasjonen, sier Sara.
Sammen med familien og barneverntjenesten utarbeides det en plan for arbeidet. Tiltakene kan omfatte foreldreveiledning, familieveiledning og konkret endringsarbeid knyttet til det familien strever med. Noen ganger er det nødvendig å jobbe med flere områder. Andre ganger kan det være mest hensiktsmessig å velge ett tema og konsentrere innsatsen om dette over tid.
– Det kan være veldig komplekst og sammensatt. Vi må hele tiden vurdere hva som er viktigst å jobbe med akkurat nå. Underveis kan vi også oppdage andre behov enn dem vi så i utgangspunktet. Derfor evaluerer vi arbeidet kontinuerlig.
TRYGGHET – EN FORUTSETNING FOR ENDRING
En viktig del av arbeidet er å etablere en god relasjon til familien. For mange foreldre kan det være krevende å ta imot hjelp fra barnevernet. Noen opplever at tiltaket ikke er et reelt valg, og kan møte hjelpen med skepsis.
Sara er opptatt av at hennes rolle skal være en annen enn barneverntjenestens.
– Jeg kommer inn som veileder. Jeg har en annen rolle enn barneverntjenesten. Familien skal oppleve at de kan stole på meg, og at de blir møtt med respekt og oppriktig interesse. De må føle seg trygge nok til å snakke om det som er vanskelig.
Hun understreker at en trygg arbeidsallianse ikke bare er hyggelig å ha, men en helt nødvendig forutsetning for å få til endring. Foreldrene må oppleve at de blir sett og hørt, og at det er rom for å sette ord på tanker, bekymringer og vanskelige situasjoner. Samtidig er det viktig å lete etter det som fungerer.
– Jeg er opptatt av å finne ressursene i familien. Hva får de til? Hva mestrer de allerede? Det handler ikke om å rive alt fra hverandre, men om å finne det vi kan bygge videre på. Ofte finnes det noen små ting som fungerer, og som vi kan bruke som utgangspunkt for videre endring.
For Sara handler det om å være oppriktig nysgjerrig på familien, forsøke å forstå hvordan de har det og se etter muligheter – også når situasjonen i utgangspunktet kan virke fastlåst.
BRUKER FAGKUNNSKAPEN FLEKSIBELT
Sara har lang erfaring fra arbeid med barn, ungdom og familier. Hun har jobbet som miljøterapeut ved Brusetkollen fra 2006 til 2023, på ulike avdelinger, og har siden 2023 vært tilknyttet avdeling Satellitten. Hun er klinisk sosionom, har master i familiebehandling og spesialkompetanse i psykisk helsearbeid.
Denne bakgrunnen tar hun med seg inn i arbeidet med familiene.
– Jeg har med meg kunnskap fra ulike fagretninger og bruker den ut fra hva som fungerer for den enkelte familien. Jeg følger ikke én bestemt metode eller retning slavisk. Det viktigste er å finne en tilnærming som gir mening for dem vi møter.
Hun trekker også fram erfaringen fra det miljøterapeutiske arbeidet som særlig verdifull. En traumesensitiv tilnærming kan være viktig, og fagkunnskapen må hele tiden omsettes til noe som er nyttig i familiens konkrete hverdag.
Arbeidet kan foregå hjemme hos familien, på Brusetkollen, på tur eller på andre steder der det er naturlig å møtes. Det er også vanlig å samarbeide tett med andre instanser, som skole, barneverntjeneste og BUP.
– Det er kjempeviktig å få til et godt samarbeid rundt barnet og familien. Vi kan ikke jobbe isolert dersom det er flere tjenester involvert.
SMÅ ENDRINGER KAN UTGJØRE EN STOR FORSKJELL
Hjelpetiltakene kan være omfattende og ressurskrevende. Noen familier trenger mange timer med oppfølging, og tiltakenes omfang varierer. Arbeidet evalueres hver tredje måned, i samarbeid med barneverntjenesten. Behovene kan endre seg underveis, og tiltaket justeres dersom det er nødvendig.
Hva familien skal oppnå, varierer også fra oppdrag til oppdrag. For noen handler det om å få til en samværsordning som fungerer. For andre kan målet være at foreldrene kommuniserer bedre, håndterer konflikter på en mer konstruktiv måte eller at barneverntjenesten etter hvert kan avslutte sin oppfølging.
Sara synes noe av det mest givende ved arbeidet er å få følge utviklingen over tid.
– Det er kjempeinteressant å se endringene som skjer. Foreldre kan komme inn i et tiltak med en opplevelse av at situasjonen er fastlåst, og at det nesten ikke er mulig å få til noe annerledes. Så begynner vi å jobbe med ett konkret område, og etter hvert ser de kanskje at de faktisk får til endringer.
Det kan handle om at foreldrene blir mer observante på egne reaksjoner, forstår barnets behov bedre eller oppdager nye måter å møte ungdommens atferd på.
– Når foreldrene begynner å se at endring er mulig, skjer det ofte noe med motivasjonen også. De får øye på muligheter de kanskje ikke så i starten.
ET TILBUD SOM KAN KOMME TIDLIG INN
Hjelpetiltakene gir mulighet til å støtte familier mens barna fortsatt bor hjemme. Det gir et annet utgangspunkt for arbeidet enn når barnet allerede har flyttet ut av hjemmet.
Ved å jobbe tett på familien kan man ta utgangspunkt i de faktiske situasjonene som oppstår i hverdagen, og arbeide med samspillet, kommunikasjonen og utfordringene der de skjer.
– Det er en fordel at vi møter familien i deres egen hverdag. Vi får mulighet til å se familiestrukturen og hvordan familiesystemet fungerer. Samtidig får foreldrene støtte til å prøve ut nye måter å møte utfordringene på.
For Sara er det viktig at hjelpen ikke bare skal være noe familien mottar mens tiltaket pågår. Målet er at de skal sitte igjen med større mestring og bedre forutsetninger for å håndtere hverdagen selv.
– Det viktigste er at familien fungerer bedre etter at vi har vært inne. At de opplever at noe har endret seg og at de har fått verktøy de kan bruke videre.
Hun mener det ligger et stort potensial i å møte familier med både faglig kompetanse, tid og en oppriktig interesse for å forstå hva de står i.
– Vi må være nysgjerrige på en god måte, ha et oppriktig ønske om å forstå, se mulighetene, se etter endring, «gullet», hva de får til, og bygge videre på det.
